Permitteringer i anleggsbransjen

Onsdag kom meldingen om at Risa har sendt ut permitteringsvarsel til 200 av sine ansatte – noe som utgjør rundt 40 prosent av arbeidsstyrken. Dette er selvsagt alvorlig for de det gjelder, selskapet som helhet – men bør også være en vekker for hele bransjen og markedet rundt oss. For selv om det vil være visse variasjoner i hvor stor styrke man til enhver tid kan ha i prosjektbaserte selskaper, er man her på et helt annet nivå enn hva vi kan kalle for normale svingninger. Det å måtte sende permitteringsvarsel til 200 personer har definitivt ikke vært noen enkel eller hyggelig melding å gi ut – eller motta.

Men Risa er ikke alene. Overfor Byggeindustrien bekrefter også Stangeland Maskin AS, som opererer i mye av det samme markedet som Risa, at det er få oppdrag i markedet og at det ikke er sikkert at de klarer å unngå permitteringer fremover. I AF Anlegg har de også måttet ty til permitteringer. Med en stor stab egne fagarbeidere – og ved at man ikke har fått inn tilstrekkelig med nye prosjekter i forhold til de som er avsluttet – har det ført til både permitteringer og oppsigelser. Skanska har også måttet permittere enkelte ansatte, noe som kan være vanskelig unngå på vinteren når man havner mellom toppene i noen oppdrag – det samme med Implenia. Det er helt sikkert flere andre selskaper som er i samme situasjon. Felles for de fleste er at man har bygget opp kapasiteten i et voksende marked – har en solid stab med egne fagarbeidere – og at man ikke klarer å holde det gående med alle i full drift om man havner mellom oppdrag, om prosjekter blir usatt, avlyst – eller at man rett og slett ikke vinner de jobber man kanskje hadde forventet. Det er liten tvil om at konkurransen i markedet er tøff – det kjempes hardt om å vinne kontraktene som er ute i markedet. Da presses også marginene. Samtidig har en del kontraktstørrelser blitt mangelvare i markedet. Det er mange store jobber – men færre av de mellomstore – mens det fortsatt også er bra med trykk på de minste oppdragene.

Det er også flere som påpeker den uoversiktlige situasjonen som har oppstått med at Statens vegvesen skal overføre fylkesveiadministrasjonen til de nye fylkene rundt om i landet. Dette er en meget omfattende prosess, og både Risa og Stangeland drar frem at konkurranser både er blitt usatt og avlyst på grunn av denne omstillingen. Dette er selvsagt meget uheldig og det å måtte permittere er ikke bra for noen, den ansatte, selskapene eller samfunnet rundt oss. Selskapene står selvsagt også i fare for å miste verdifull kompetanse om de som permitteres velger å gå over i nye stillinger, og nye bransjer.

Disse permitteringene er dermed med på å understreke at selv om vi er i et anleggsmarked som virkelig boomer, er ikke alt bare fryd og gammen. Det er tøffe konkurransevilkår – og forhåpentligvis er dette noe byggherrene og myndighetene legger merke til, slik at man ser at det å legge ut de riktige kontraktene nå faktisk kan være en fordel både for byggherrene og selskapene som sliter med for få oppdrag. Flere trekker frem at det selv i dagens marked burde være mulig å gå utført enkelte typer jobber til en god pris – i hvert i ulike deler av landet. Forhåpentligvis vil det at det nå permitteres rundt om hos anleggsentreprenørene være et viktig signal til byggherrene om at nettopp det å planlegge godt og være med til å bidra til et forutsigbart marked er noe alle tjener på. Det å kunne bygge opp en kapasitet rundt forutsigbarhet og at prosjektene faktisk kommer når de er planlagt å komme, vil ha en stor effekt – og vil totalt sett kunne gi en stabil og god samfunnsøkonomisk gevinst.