- Passivhus er fremtiden

Et passivhus er basert på robuste konstruksjonsløsninger. Ordet passiv beskriver at fokuset er størst på langsiktige og robuste tiltak på ytterkonstruksjoner og et lavt varmetap.

Bra for miljøet

- Passive tiltak er typisk isolering, tetthet, vinduer og dører. Dette er konstruksjoner med lang levetid og legger grunnlag for et energieffektivt og miljøvennlig bygg. Med lavt varmetap er også varmebehovet lite og det åpner seg da muligheter for å benytte teknologi og varmeløsninger som ytterligere kan bidra til et svært lavt energibehov, forklarer Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste Enova Svarer.

Med ny teknologi og økt bruk av solenergi vil bygninger i fremtiden kunne produsere mer energi enn det som trengs i bygget. Stokvik påpeker at passivhus vil være standarden for norske bygg i fremtiden og danne basis for å strekke seg videre mot nær nullenergibygg og plussbygg.

Kulehus er best

Byggets form har stor betydning for byggets energibehov og for bygningskostnader. Det er derfor viktig i en tidlig fase og fokusere på byggets form og plassering i terrenget.

- Dersom en skulle finne den mest optimale bygningsformen ville det være en kule, fordi den har mindre overflate enn for eksempel en firkantet kloss. Når en planlegger oppføring av passivhus er det spesielt viktig å fokusere og planlegge for minst mulig utvendig overflate i forhold til innvendig areal og volum, sier Stokvik.

Balkonger tar varme

Fokus på utvendig flate vil kunne bidra til at en kan tilfredsstille energikrav med mindre kompliserte bygningskonstruksjoner og dermed redusere bygningskostnader. Integrerte balkongløsninger gir større ytterarealer flere hjørner og økt varmetap. Det vil kunne gjøre det vanskelig å innfri kravene til passivhus.

- Dersom en kun tenker energibruk ville det beste være å utelate slike balkongløsninger, men dette vil jo i mange tilfeller være lite realistisk i forhold til brukskvalitet, sier Stig Allan Stokvik.

Kombinerer energibærere

Varmebehovet til romoppvarming er svært lavt i ett passivhus og det er ikke unormalt at varmebehovet til tappevann er største post i energibudsjettet. I en passivhusbolig er det i NS 3700 satt krav til at minimum 50 prosent av tappevannbehovet må dekkes av fornybar energi og ved bruk av andre energikilder enn elektrisitet og fossil energi.

- Kravet til energiforsyning i boliger oppført i passivhusnivå vil normalt enkelt kunne dekkes med vannbårne varmeløsninger der det benyttes varmepumpe, bioenergi, solfanger eller fjernvarme/ nærvarme. Kombinasjonsløsninger med to eller flere energibærere er også vanlig, sier Stokvik.

På oppdrag fra Lavenergiprogrammet har SINTEF byggforsk og Rambøll utarbeidet kursmateriell for prosjektering av passivhus. Rapporten med kursmateriellet kan lastes ned fra; www.lavenergiprogrammet.no – Prosjektering av passivhus