Storgata Gjøvik

I begynnelsen av november gjenåpnet Storgata i Gjøvik i ny og påkostet drakt. Kommunen og gårdeiere har gått sammen og spleiset på en oppgradering til 23 millioner kroner.

I år feirer Gjøvik by sitt 150-årsjubileum, og både kommunen og gård-eiere i Storgata ønsket å ruste opp paradegaten i forbindelse med jubileumsåret. Nå står Storgata ferdig i all sin prakt, med ny steinlegging, belysning, sitteplasser, scene, lekeskulptur og sykkelstativer.
Anleggsarbeidene har pågått i over ett år. Før prosjektstart i fjor høst ble det i tillegg skiftet ut vann- og avløpsledninger fra 1923, opplyser plan- og utbyggingssjef Audun Bjørnsgard i Gjøvik kommune.

Hemmelige kjellere
Under hele anleggsperioden har gata vært åpen for vanlig ferdsel, og de næringsdrivende har etter beste evne holdt virksomheten i gang. Bjørnsgard innrømmer at det har vært krevende for alle parter.

− Å drive et så omfattende prosjekt med butikker på begge sider av gata har gitt betydelige utfordringer, både i forhold til publikum, samarbeidspartnere og ikke minst teknisk og økonomisk, sier han.
Bjørnsgard forteller også om frustrerte butikkeiere som følte gravearbeidene på kroppen. Av den grunn valgte kommunen å forsere prosjektet en periode for å skjerme fjorårets julehandel.

Utfordringer av den litt mer spesielle sorten dukket også opp underveis:

− Det viste seg at det var bygget kjellere inn under gata som verken kommunen eller gårdeiere var klar over, forteller Bjørnsgard.

Spleiselag offentlig og privat
Behovet for oppgradering av Storgata hadde vært diskutert i lang tid. Gjennom Sentrumsprosjektet − et samarbeidsprosjekt mellom Gjøvik kommune og næringslivet – startet planlegging av tre kvartaler i Storgata.

Ordføreren utfordret Gjøvik Gårdeierforening til å delta i et spleiselag. Kommunen skulle stille to kroner til disposisjon for hver krone gårdeierne stilte opp med.

− Gårdeierne startet en innsamlingsaksjon som innbrakte fem millioner kroner. Samtidig fortsatte kommunen planlegging av hele gatelengden, inklusiv universell utforming og med snøsmelteanlegg, sier Bjørnsgard.
Kommunen fremmet søknader til Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune om deltakelse i prosjektet og fikk innvilget til sammen seks millioner kroner til gatefornyelsen.

Prosjektet har vokst underveis. De opprinnelige planene var for tre kvartaler, mens prosjektet ble utvidet til å gjelde hele Storgata med en lengde på vel 500 meter.

− Private gårdeiere har i tillegg hektet seg på prosjektet med arbeid i sidegater. Vi har også fått til trinnfri atkomst og rampeløsninger for alle deltakende eiendommer, sier Bjørnsgard.

Snøsmelteanlegg
Det er bygget 5000 kvm med vannbasert snøsmelteanlegg i fortauer og deler av gågaten. Varmeleveransene til anlegget skal skje fra varmesentral for bioenergi som skal bygges for fjernvarmenett i byen.

Trivsel og ferdsel
Landskapsplanen for Storgata er utformet av IN’BY landskapsarkitekter i Oslo. Landskapsarkitekt Sigurd Østbye forteller at gatestrekket var preget av slitasje og mange utbyggingsetapper, og at inntrykket var urolig og usammenhengende.

− Et mål var å skape en helhet til en gate preget av en broket bebyggelse oppført gjennom et par hundre år. Vi ønsket å gi handelsstanden og byens beboere en trivelig gate å oppholde seg i, samtidig som vi måtte ivareta nødvendig transport og gjennomgående biltrafikk, sier Østbye.

Et vesentlig bidrag til oppgraderingen har vært å lage universelt utformete innganger til butikkene, der det var mulig. Noen av rampene måtte bli ganske store, og utfordringen var å gi dem en utforming som ikke forstyrret helhetsinntrykket av den nye gata, opplyser Østbye.

Flytting av trær ga bedre sikt
Det er etablert en siktakse langs hele gatelengden på 500 meter. Et stort antall 20 år gamle lindetrær sto på hver sin side av gata.
− Sammen med en skog av lys- og skiltstolper begrenset trærne siktlinjen. Et titalls trær ble derfor flyttet med spesialmaskin. Nå danner trærne en sammenhengende rekke, og siktlinjen er gjenopprettet, sier Østbye.
Et to meter bredt felt av buesatt mørk gatestein i hele lengden binder gaten sammen og skaper kontinuitet. Gatesteinens mørke farge danner kontrast til det andre hovedmaterialet− store gangbaneheller i betong.

Gjenbruk fra OL-94
− Bygningene som danner gatens vegger, samt alle andre elementer (folk, aktiviteter og sommerblomster) vil gi gaten nødvendig liv. Gategulvet skal rolig binde dette sammen, forklarer Østbye.
Han forteller også at kantstein i stor grad er gjenbrukt, likeså en del av gategodset med OL-kumlokkene fra 1994. Ovale øyer i belegningene er utstyrt med sittemøbler og sykkelstativer. I disse øyene står også trærne.
Et dansk kunstverk og sittemøbel i fiberbetong står i en knallblå øy. Ut av denne springer en grunn renne som det løper vann i. I belegningene ligger små tegn på Gjøviks industrihistorie: Stål, tre og kalkstein som nedfelte elementer og kobåltblått i form av nedfelte, blå lyslister.

Belysning
− Belysningen i gata er endret fra tradisjonell stolpebelysning til diskrete armaturer montert på fasadene langs gatas ene side. Lyskildene gir en jevnere belysning enn de tidligere stolpearmaturene og en mye bedre fargegjengivelse, sier Østbye.

Mer byutvikling
På tampen av jubileumsåret kan Gjøvik smykke seg med en ny og oppgradert hovedgate, som både innbyggere og næringsdrivende kan glede seg over.

Byutviklingen på Gjøvik fortsetter, og i 2012 planlegges blant annet ny skysstasjon, etablering av skatepark og et nytt torg i forlengelsen av Storgata, avslutter Audun Bjørnsgard i Gjøvik kommune.

Alle foto: Ådne Homleid