Ønsker seg flere Miljøfyrtårn i byggenæringen - nå er nye kriterier på plass

Samtidig har også sertifiseringsordningen fått anerkjennelse av EU-kommisjonen, noe som innebærer at firmaer som velger Miljøfyrtårn vil bli inkludert i offentlige anbud.

– Som første nasjonale ordning i Europa har vi fått anerkjennelsen som sidestiller oss med internasjonale standarder som ISO 14001 og EMAS i alle offentlige anbudsprosesser. Det vil gjøre det enklere for både offentlige og private innkjøpere å kreve miljøledelse, sier daglig leder Ann Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Bransjen har bidratt

De nye bransjekriteriene er utarbeidet i samarbeid med arkitekter og rådgivende ingeniører, med støtte fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Hjellnes Consult har vært ledende i prosjektarbeidet.

Formålet med kriteriene for prosjekterende er atmiljøhensyn i byggeoppdrag er ivaretatt fra start og at miljøtiltakene kan dokumenteres ved interne rutiner i miljøledelsessystemet.

– I byggenæringen er det mye snakk om BREEAM. Dette nye kriteriesettet vil kunne heve lista for alle byggeprosjekter, og samtidig gjøre det til et mindre sprang å oppnå BREEAM. Det kan igjen føre til at vi får flere BREEAM-prosjekter, mener Ytreberg.

Miljøledelse og BREEAM er slik sett komplementære.

Ytreberg understreker samtidig forskjellene mellom Miljøfyrtårn, som handler om miljøledelse og hvordan man driver virksomheten, og BREEAM, som primært er en sertifisering av selve bygget og prosessen rundt det.

– Miljøledelse bør settes høyere opp på dagsorden i byggenæringen. Det er relevant uansett hvilken virksomhet du driver. Det dreier seg både om å få «orden i sysakene», inkludert HMS og ytre miljøpåvirkninger, og å få på plass rutiner rundt måling av forbedringer samt stille kravene videre til både leverandører og samarbeidspartnere. Her er det mye å hente, ikke minst på bunnlinjen, sier Ytreberg og peker på at sertifisering gir verktøy for målinger og rapportering av blant annet energiforbruk, transport, avfall og innkjøp.

– Bygger man miljøledelse inn i kulturen, ser vi også at det fører med seg intern stolthet og tilgang til de beste folka, en styrket merkevare og en innovativ holdning som fort gir initiativer til nye produkt- og forretningsområder. Den grønne omstillingen har mange oppsider og muligheter i seg, sier hun.

700 sertifiserte i fjor...

Hun forteller at stiftelsen opplever en økende interesse for å bli Miljøtårn-sertifisert.

– Bare i fjor fikk vi inn over 700 nye sertifiserte virksomheter, sier Ytreberg.

Hun trekker frem Løvaas Maskin fra Bergen som ett av flere firmaer fra byggenæringen som har blitt sertifisert, og i januar ble maskinentreprenøren kåret til Årets Miljøfyrtårn 2017.

Maskinentreprenøren klarte å sertifisere seg på fire måneder, og har allerede oppnådd store miljøgevinster og kostnadsbesparelser gjennom blant annet å øke kildesorteringen, redusere kjemikalie og energiforbruket og gi ansatte ny kompetanse på drift og vedlikehold av maskiner og utstyr. I tillegg utvikler de stadig nye produkt- og tjenesteområder, og er gjennom sertifiseringen automatisk kvalifisert i offentlige anbud.

– Å miljøsertifisere seg handler om å se på alt som gjelder driften, gjennom fem felleskriteriesett: Transport, energi, avfallshåndtering, innkjøp og HMS (indre miljø). I tillegg har man bransjekriterier i forhold til det man driver med, forklarer hun.

...og 700 er sertifisert i byggenæringen

Per i dag er ca 700 bedrifter fra bygg- og anleggsnæringen Miljøfyrtårn-sertifisert, men det er rom for mange flere.

– For å få fremdrift i det grønne skiftet må vi å få med byggenæringen og vise hvordan den konkret kan bidra. Dette er en bransje med store og tunge miljøaspekter, men også en bransje hvor det er lett å se gode resultater på bunnlinja dersom man jobber systematisk. Dette er vinn-vinn både for miljøet og lommeboka. Vi renger flere Miljøfyrtårn i byggenæringen, avslutter Ann Kristin Ytreberg.