Offentlige anskaffelser

Det offentlige kjøper hvert år inn varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner. Etter at vi ble en del av EØS-samarbeidet er reglene blitt meget omfattende – og gjorde arbeidet for innkjøperne enda mer komplisert. Regelvert er omfattende, til dels sterkt styrende – samtidig som det åpnes for justeringer i forhold til innkjøpets art.

Det er derfor ikke overraskende at det innimellom går galt både i forkant, under og etter mange innkjøp. Feil innkjøp kan skyldes mangler i utlysingen, feil vurderingsgrunnlag og prioritering på feil eller manglende grunnlag.

De senere årene har offentlige innkjøp vært gjenstand for stor debatt i den norske byggenæringen. Ikke minst har mange hevdet at pris blir altoverskyggende og at andre kriterier, som kompetanse og gjennomføringsevne, blir for lite vektlagt. Med fasiten i flere store prosjekter den senere tiden er det lett å være enig i dette. Debatten har virkelig skutt fart etter at internasjonale selskaper har valgt å se på mulighetene i Norge. Utenlandske entreprenører har, med varierende erfaringsgrunnlag og kompetanse for det norske markedet, satset og vunnet flere store jobber. Noen har klart seg bra – andre har ikke vært forberedt på hvordan norsk infrastrukturbygging foregår. Dermed har det også flere ganger gått galt – og store prosjekter har stoppet opp eller blitt forsinket – noe som selvsagt medfører ekstra kostnader og utsettelser for byggherrene og til slutt det norske samfunnet.

Da kan man også spørre seg om byggherrene har gjort godt nok forarbeid – og har man vært rigget i tilstrekkelig grad for denne utviklingen? Kunne man forutsett dette og dermed justert kriteriene for valg av aktører eller utelukket noen med bakgrunn i manglende erfaring/kvalifikasjoner? Uten inngående kjennskap til de ulike prosessene er det vanskelig å påstå hva som kunnevært gjort, men vi registrerer selvsagt at prosjekter har slitt og fortsatt sliter med fremdrift.

Som mange av dere sikkert har lagt merke til har vi de siste par ukene hatt flere artikler i forhold til prosessen rundt valg av entreprenør og fremdriften ved Bekkelaget Renseanlegg i Oslo. Det var to aktører som knivet om denne jobben, men Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) valgte til slutt å inngå kontrakt, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner, med Obras Subterráneas (OSSA), etter en forhandlingsprosess. Den andre aktøren, Veidekke, tok da ut en midlertidig forføyning, men valgte senere å trekke denne. Ifølge dokumenter vi har gjennomgått er det grunn til å se nærmere på denne kontraheringsprosessen – og det er derfor vi også mener at det har vært viktig å belyse denne saken og hvordan prosjektet står per nå. Dette er en stor offentlig utbygging, og et prestisje - og miljøprosjekt for Oslo by. Arbeidene representer store offentlig verdier – og da bør offentligheten også få vite mer om bakgrunnen for de valgene som er gjort – og hvordan prosjektet nå står.

Vi meldte onsdag, etter å ha fått tilgang til møtereferater og dokumenter som er sendt mellom entreprenør og byggherre, at VAV har kommet med et varsel om heving av fjellkontrakten overfor Ossa. Hva som skjer videre i denne prosessen kjenner vi foreløpig ikke til – men det er på det rene at byggherren ikke er fornøyd med fremdriften – og det er tydelig at forholdet mellom de to partene nok har vært bedre enn hva som er tilfelle nå. VAV sier de ser alvorlig den manglende fremdriften, mens entreprenøren på sin side hevder at forsinkelse der OSSA er ansvarlig, er på under en måned. Dokumenter vi setter på tyder på at prosjektet er betydelig forsinket – så vil det nok bli en prosess etter hvert hvem som er skyld i dette.

Uansett sitter VAV med en utfordring rundt den videre prosessen. Det er lagt opp til en stram fremdriftsplan – og det gjenstår nå å se hvordan de vil agere. Som kjent valgte Statens vegvesen tidligere i år å heve kontrakten med Ossa på E6 Sørkjostunnelen i Troms. Ossa har tidligere uttalt til Byggeindustrien at de vurderer å saksøke Statens vegvesen som følge av denne hevingen, som de mener ikke var berettiget. Like etter hevingen ble også Ossa forbigått på kontakten på E134 Damåsen - Saggrenda der var lavest, men ble avvist av Statens vegvesen da byggherren mente at de ikke oppfylte kvalifikasjonskravene.

Det er også andre aktører som har hatt utfordringer på store offentlige anleggsprosjekter i Norge - for eksempel husker de fleste den omfattende Alpine Bau-konkursen, som blant annet har førte til at deler av E6 på Fellesprosjektet fortsatt ikke er åpnet - og de ekstra kostnadene dette har medført. Uansett konkurs var selskapet her langt etter fremdriftsplanen.

Det er nok flere årsaker til at enkelte får utfordringer med å holde tempoet som er lagt inn i planene. Hvordan selskapene har forberedt seg, blant annet i forhold til sertifiseringer og godkjenninger - og i kontakt med underleverandører, er selvsagt viktig. Kommer man skeivt ut kan det være vanskelig å hente seg inn igjen. I Norge er det jo slik at det legges opp til en rask oppstart på prosjektet etter avtalesignering. Slik er det ikke alle andre steder. Dette er selvsagt også forhold byggherren må ta hensyn til.

Store norske byggherrer har tidligere gått ut og oppfordret utenlandske aktører til å satse i Norge, både her hjemme og utenfor landets grenser. Og det er ingen tvil om at utenlandske selskapers interesse for norske prosjekter er kommet for å bli, og er noe både norske entreprenører og byggherrer må innrette seg etter. Konkurranse er sunt og norske aktører bør ha gode muligheter til å hevde seg i en slik konkurranse. Men da er det selvsagt viktig at konkurransen er fair og skjer på vilkår som gjør at de norske aktører får mulighet til reell deltakse i konkurransen. Det kan blant annet innebære at byggherrene må bli enda flinkere til å se på andre kriterier en kun selve kontraktsummen. Erfaring, kompetanse og kvalitet må veie mer. Erfaringer viser jo at laveste anbudssum slett ikke alltid lønner seg til slutt. Forsinkelser i gjennomføring av prosjektene kan være langt dyrere enn forskjellen mellom laveste og neste laveste tilbud. Statens vegvesen gjorde her et valg på E134 Damåsen - Saggrenda. Det skal bli spennende å se den videre utviklingen innen dette feltet. Vi vil garantert se flere store offentlige kontrakter der den utenlandske interesse vil være stor – og hvor byggherrene vil måtte vurdere pris vs. erfaring/kompetanse.

Vi har forståelse for at dette ikke er enkle avveininger, men mener likevel at det er forbedringspotensiale blant flere offentlige innkjøpere. Mange har mye kunnskap – men flere eksempler viser at det er også ting som helt klart kan bli bedre.