Offentlig pensjon endelig på forhandlingsbordet

Partene i offentlig sektor gjør nok et forsøk på å komme til enighet om ny offentlig tjenestepensjon. Onsdag starter reelle forhandlinger etter to måneder med sonderinger. Målet er å komme til enighet innen 2. mars.

Forhandlingene havarerte sist våren 2016, fordi LO, YS, Akademikerne og Unio ikke fikk gjennomslag for kravet om streikerett på ny pensjonsordning. Før jul tok arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) opp hansken og inviterte til et nytt forsøk.

Siden har en ekspertgruppe sammensatt av representanter fra departementet, KS og Spekter på arbeidsgiversiden og LO, Unio, YS og Akademikerne på arbeidstakersiden jobbet for å utarbeide «et grunnlag for en samlet løsning» for det videre arbeidet. Rapporten blir offentliggjort mandag.

Åpner for streikerett

I avtalen om videre arbeidsprosess før jul er det nedfelt en formulering om at organisasjonene skal få lov til å forankre den enigheten som oppnås om pensjon blant sine medlemmer. Denne var helt sentral for at arbeidstakerorganisasjonene kom tilbake rundt bordet, bekrefter Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

– Betyr formuleringen at departementet har kommet dere i møte på kravet om streikerett på pensjon?

– Departementet har kommet oss i møte på kravet om at resultatet skal være en del av tariffoppgjøret. Det som er viktig for oss, er muligheten til å få en forankringen fra medlemmene gjennom en uravstemning dersom vi skal si ja til en avtale. Det er viktig for oss å vite at vi har den backingen, og det bør også være viktig for regjeringen og Stortinget, sier Lied.

Hun minner om at Stortinget har vedtatt at partene skal få forhandle endringer i pensjonsavtalen.

– Men kan et nei i en uravstemning utløse en streik?

– Ja, men organisasjonene har ulik praksis og ordninger når det gjelder uravstemning. Det er ingen som har krevd at tjenestepensjon i staten skal bli en del av tariffavtalen, understreker Lied.

Dersom partene kommer til enighet, vil regjeringen legge fram et lovforslag om ny offentlig tjenestepensjon som skal vedtas av Stortinget. Hauglie har gjort det klart at hun ikke kommer til å legge fram noe som helst for Stortinget dersom partene ikke er enige.

Stadig dårligere

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.

LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik sier LOs klare mål er at alle offentlig ansatte fortsatt skal ha krav på to tredjedeler av lønna ved fylte 67 år.

Hessen Følsvik medgir at dersom partene ikke kommer i mål denne gangen heller, så vil ordningen bare bli dårligere og dårligere i årene fremover.

Ragnhild Lied sier hun optimistisk i forkant av forhandlingene.

– Det som vil være viktig for oss, er at alle temaene som må avklares, blir berørt i rapporten som skal være utgangspunktet for forhandlingene, sier hun til NTB.

Mer lønnsomt å jobbe etter 62

Etter det NTB erfarer, er alle vesentlige tema med i rapporten, inkludert spørsmålet om særaldersgrenser for enkelte yrkesgrupper, som politi og sykepleiere, noe arbeidsgiversiden opprinnelig ikke ønsket skulle være med, samt temaer som AFP, nye samordningsregler med folketrygden, at alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening og spørsmålet om en individuell garanti.

Arbeidsminister Anniken Hauglie ønsker ikke å kommentere de forestående forhandlingene, der hun selv skal delta, opplyser departementet til NTB.

Da ekspertgruppen startet sitt arbeid før jul, sa Hauglie at målet var å få på plass et nytt system som er mer fleksibelt for de ansatte og gjør det mer lønnsomt å stå i jobb etter fylte 62 år.