Nye verktøy i kampen mot arbeidslivskriminaliteten

Arbeidslivskriminaliteten i det norske samfunnet er omfattende, og en stor del av den totale verdiskapningen innen næringslivet forsvinner i hendene på lovbrytere. Dette rammer både mange enkeltskjebner, men er selvsagt også skadelig for hele landets økonomi og arbeidsliv. Som kjent er dette også et omfattende problem i den norske byggenæringen, noe det har vært gjennom mange år. Det ble tidlig satt søkelys på problematikken fra flere hold, men det var først for 6-7 år siden man virkelig fikk øynene opp rundt omfanget av problemet. Det er i løpet av de senere årene satt inn flere tiltak for å forsøke å redusere problemet og straffe de som bevisst bryter lover og utnytter andre for egen vinning. Man har til dels lyktes innen visse felt. Utviklingen har ikke fortsatt med samme tempo som vi så en periode, og med stadig nye verktøy i verktøykassen har det vært mulig å ta flere enn tidligere.

Men det er dessverre fortsatt slik at altfor mange slipper gjennom kontrollsystemene og klarer å finne muligheter for å tjene penger ulovlig, og ikke minst utnytte andre i dette arbeidet. Man kan ha så mange systemer man bare ønsker, men det vil alltid være noen som klarer å sno seg unna og likevel makter å utnytte systemet. Man kan ikke kontrollere seg ut av alt. Men man kan selvsagt forsøke, og det er avgjørende at man ikke glemmer kampen mot arbeidslivskriminaliteten i arbeidet med å få kontroll på koronapandemien. De uærlige har ikke redusert sin aktivitet i denne spesielle tiden vi nå er inne i – tvert om. De ser nå gode muligheter til å tjene penger på andres utfordringer. Dette har vi også sett inn utnyttelse av ulike støtteordninger.

Nå åpner regjeringen opp for innføringen av ytterligere tiltak for å gjøre det enda litt vanskeligere å for de arbeidskriminelle i Norge. Dette vil utvilsomt også kunne ha innvirkning på byggenæringens aktivitet. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen gjorde det like før helgen kjent at regjeringen nå blant annet ønsker å innføre en straffebestemmelse for lønnstyveri, forby kontant lønnsutbetaling og skjerpe strafferammene. Dette er selvsagt positivt. Skal man vinne frem i denne kampen trengs det flere, og ikke minst strengere virkemidler, som rammer hardt.

En straffebestemmelse for lønnstyveri er noe man selvsagt skulle tro var på plass allerede, og kan kanskje i utgangspunktet synes unødvendig. Men det er dessverre helt nødvendig at man får på plass en bestemmelse rundt dette. Det finnes mange eksempler på ansatte som har er lønn på papiret som vises frem til myndighetene, men noe helt annet skjer i virkeligheten. Etter at man har fått lønn, må dette kanskje betales tilbake like etterpå, man må betale ulike former for kost eller losji, eller at man må overføre penger når man er tilbake i hjemlandet igjen. Dette er forhold det til tider kan være svært vanskelig å overvåke og få oversikt over, men som er meget viktig at man får bedre kontroll på enn i dag.

Det at det nå innføres en straffebestemmelse rundt dette gjør noe med alvorlighetsgraden av dette fenomenet, og kan forhåpentligvis føre til at myndighetene får enda større ressurser til å bekjempe nettopp lønnstyveri, og ikke minst straffe de som holder på med dette. Erfaringer viser dessverre at nettopp dette kan være et stort problem mange steder, og et problem som kan være vanskelig å oppdage. Å forby kontantutbetalinger kan også være et godt virkemiddel som kan bidra til å få en bedre oversikt og kontroll over hvor mye penger som faktisk kan være i omløp i deler av byggenæringen. Dessuten er det selvsagt bra at man kan utvide strafferammene innen dette feltet. Mange har nok dessverre opplevd at muligheten for en gevinst er mye større enn risikoen for en straff og for å bli tatt når det kommer til arbeidslivskriminalitet i Norge.

Det er innført stadig nye og bedre virkemidler i kampen mot arbeidslivskriminaliteten, og nå kommer det altså ytterligere tiltak som vil kunne ha effekt. For det er dessverre slik at dette problemet ikke har blitt redusert så mye vi hverken skulle ønske eller håpe - og derfor må kampen fortsette med uforminsket styrke. Med nye virkemidler i handa kan man ta enda flere. Men det trengs dessverre mer – og et av de aller største hjelpemidlene må fortsatt settes enda bedre i system; samarbeid og mulighet til å dele informasjon mellom de ulike offentlige etatene som jobber innen dette feltet.