Nye sykehusbygg må bli passivhus

Rapporten inngår i helseregionenes fellesprosjekt «Grønt sykehus». Den er utarbeidet av fagfolk fra alle fire regioner - med Helsebyggs direktør Bjørn Remen som leder - og gir en rekke vidtrekkende anbefalinger for å sikre miljø og klima når norske sykehus skal bygge nytt og rehabilitere. Et nasjonalt kompetansesenter for sykehusbygg og miljø blir også foreslått, skriver Helsebygg Midt-Norge på sine nettsider.

I perioden fra 2013 til 2016 anbefaler rapporten følgende tiltak innen energi, materialbruk, klimagassutslipp, rive- og byggavfall, samt kompetanse:

Energi
Spesialisthelsetjenesten skal arbeide for at nybygg blir nullutslippsbygg, og at energiforbruket reduseres vesentlig i eksisterende bygningsmasse.

Alle sykehusbygg som planlegges og bygges, skal tilfredsstille passivhusnivå og oppnå energikarakter A, samt oppvarmingsmerke grønt. Rehabilitering som defineres som hovedombygging, skal oppnå energikarakter A (passivhusnivå fra 2015). For andre typer ombygginger gjelder energikarakter B.

Ambisiøse mål for energibruk i nybygg og hovedombygging (total renovering) må settes i en tidlig fase i planprosessen. Livssykluskostnader (LCC), klimagassregnskap og samlokalisering av like funksjonsområder må inngå i en helhetlig planlegging av nye bygg for å redusere energibruk.

Arbeidsgruppa anbefaler innføring av energiledelse for å bidra til en samlet ledelse og systematisering av tiltak som medfører reduksjon av energibruk. Det samme gjelder installering av et automatisk innsamlingssystem for energioppfølging.

I eksisterende bygg skal det gjennomføres ENØK-analyser for å identifisere de mest energieffektive tiltakene. Det stilles også krav om produktkvalitet og energivennlige produktanskaffelser.

Klimagassutslipp
Klimabelastningen fra nybygg skal dokumenters. Arbeidsgruppa anbefaler at det utarbeides klimagassregnskap for alle nye prosjekter, med øvre grense for klimabelastning for nybygg.

Materialbruk
Bygg i spesialisthelsetjenesten skal ha materialer med lavest mulig klimagassutslipp og med minst mulig innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.

Ved å etterspørre miljødokumentasjon og øke bruken av miljøberegningsverktøy får man mulighet til å vurdere hvor miljøvennlige de ulike materialene er, og kan velge de med minst miljøbelastning.

Arbeidsgruppa anbefaler økt bruk av EPD (environmental product declaration), og forbud mot bruk av stoffer på prioritets- og kandidatlista. Kjente verktøy som klimagassregnskap.no og beregning av livssykluskostnader (LCC), må brukes for å sikre miljødokumentasjon og sanke erfaringer.

Rive- og byggavfall
Spesialisthelsetjenesten skal øke graden av gjenbruk og gjenvinning av rive- og byggavfall. For rene riveprosjekter skal minimum 95 vektprosent av alt avfall kunne gjenbrukes og gjenvinnes.

Anbefalte tiltak er å etablere framdrift som tillater tilstrekkelig prøvetaking og dermed korrekt behandling av avfall. Man bør også utarbeide gode saneringsplaner med utgangspunkt i byggherrens materialprøver, etablere enhetspriser for ulike fraksjoner og vurdere gjenbruk i eget bygg.

I nybygg skal minimum 80 vektprosent av byggavfall kildesorteres for gjenbruk og gjenvinning. Arbeidsgruppa anbefaler «rent-tørt bygg» på større byggeprosjekter, tilrettelegging for kildesortering, redusert bruk av produkter som genererer farlig avfall, og oppfølging av entreprenører under arbeidet.

Kompetanse
Spesialisthelsetjenesten skal være en pådriver og et forbilde i byggenæringen.
Det bør administrativt legges til rette for best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen i spesialisthelsetjenesten, med utvikling og felles bruk av spisskompetanse som vanskelig kan etableres innen det enkelte helesforetak eller regionforetak.

I tillegg til etablerte samarbeidsfora anbefaler arbeidsgruppa at helseregionene bidrar med ressurser til et nasjonalt kompetansesenter. Hensikten er å ivareta viktige oppgaver innen bygg og miljø i spesialisthelsetjenesten.