Nye myndighetskrav er ikke årsak til økte boligpriser

Faktum er at nye myndighetskrav verken gir vesentlig økning av byggekostnadene eller boligprisene. En sammenligning mellom boligpriser og byggekostnader viser at kostnadene stiger omtrent som konsumprisindeksen, mens boligprisene stiger vesentlig mer. Byggekostnadene for eneboliger og boligblokker har økt med 3,1 og 2,5 prosent fra 2011 til 2012, mens prisen på blokkleiligheter økte med 9,1 prosent og småhus og eneboliger på henholdsvis 6,7 prosent og 5,8 prosent (Kilde: SSBs Boligpris- og byggekostnadsindekser).

Vi må by på våre dyktige arkitekter og rådgivere til å utvikle fremtidens løsninger og våre dyktige håndverkere og entreprenører til å bygge de feilfrie byggene. I stedet for klagesang vil vi ha offensiv vilje til å levere samfunnsutvikling slik den seriøse delen av byggenæringen ber om. Offensiv betyr å bruke kunnskap og samspill til å søke forbedringer – ikke å vente på at det må komme regelverk for å heise opp næringen.

Boligprisene i Norge reguleres først og fremst av markedet selv. Det er beliggenhet, pris på eiendom, selgernes ønske om fortjeneste og spekulanter som sterkest påvirker prisen. I dag er manglende arealtilgang i ferd med å bli en viktig faktor for prisøkning i de største byene våre. Det er kommuneadministrasjon og politikere som tar beslutninger, men det er arkitekter, rådgivere og eiendomsutviklere som skal gi dem de gode løsningene.

Det er selvsagt riktig med et jordvernmål og at Norge trenger dyrket og dyrkbar jord for å sikre langsiktig matforsyning. Men i forhold til andre land skal vel ikke arealplass egentlig være den store vanskeligheten. Norge har kvalifiserte og konkurransedyktige arkitekter som skal være gode rådgivere for offentlige og private beslutningstakere, politikere og kommunale planleggere. Utfordringen med myndighetene er å få disse til å benytte kompetansen og bidra til gode byggeprosesser. De må se at byggenæringen faktisk er ekspertene. Vår første oppgave er å skape tillit hos våre bestillere – her trenger vi en felles strategi.

Jeg vil bruke et eksempel på hva jeg tror vil virke:

Den 27. august lanserte Arkitektbedriftene, Tekna og NAL sammen med Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken den nye kompetanseplanen for prosjektering av universell utforming. På denne lanseringen fylte vi Litteraturhuset i Oslo, samt at vi hadde mer enn 600 fagfolk fra hele landet som fulgte arrangementet via direkte nett-TV. Dette var et viktig signal om at mange vil ha kunnskap. Noen skriker om kostnader, men samfunnet ber om løsninger - løsninger fra en innovativ byggenæring som nettopp skal bygge for et moderne samfunn hvor funksjonshemmede og gamle mennesker ikke lenger nektes adgang.

Byggekostnadene i Norge er høye, - for høye mener vi. Selvsagt øker byggekostnadene pga økte lønninger, men undersøkelser gjort av SINTEF (Ingvaldsen 2007) og prosjekter i Byggekostnadsprogrammet (2005-2010) viser at de høye byggekostnadene i første rekke skyldes dårlig planlegging, elendig samspill i prosjektprosessene og mangel på systematikk for å forbedre disse forholdene. Byggenæringen har åpenbart et ansvar selv. Utviklingen har over lang tid gått den gale veien på tross av at de aller fleste i næringen er dyktige folk. Problemet kan ikke løses av den enkelte, og våre byggeprosesser endres ikke med makt.

Mange har erkjent dette, og Arkitektbedriftene i Norge har i denne forbindelse samlet en del virksomheter i byggenæringen som har tatt initiativet til at det opprettes et eget senter for byggeprosesser ved NTNU. Ønsket er at senteret skal dekke hele BAE-sektorens verdikjeder og arbeidsprosesser, og bli et samarbeid på tvers av fakultetene. Intensjonen med senteret er å skape fokusert og langsiktig forbedring som både næringen, forskning, undervisning og myndighetene kan samarbeide om.

NTNU skal nå foreta en utredning, i samarbeid med næringen, hvor form, finansiering, innhold og mål skal klarlegges, og dette arbeidet sparkes i gang ved en lansering på NTNU 28. september. Lanseringen vil være en åpen invitasjon til hele næringen såvel som andre undervisningssteder og forskningsmiljøer om å medvirke i satsingen. Dette vil bli nærmere annonsert i løpet av kort tid.

I stortingsmeldingen om bygningspolitikk som ble fremlagt rett før ferien, legger regjeringen opp til at byggenæringen skal være seg sitt samfunnsansvar bevisst. Meldingen legger ikke minst opp til at det skal utvikles et tettere samspill mellom byggenæringen og myndighetene omkring fremtidens samfunnsutvikling. Regjeringen er svært konkret på at det må mer forskning til på god arkitektur og bygningskvalitet, at byggeprosessene må forbedres og at det skal etableres en samarbeidsarena mellom næringen og myndighetene som både skal være handlende og langsiktig. Denne arenaen heter Bygg21.

Det blir viktig å ikke gjøre Bygg21 til en klagemur. For å lykkes med å skape noe nytt må vi fylle Bygg21 med de som vil frem med sin innovasjon, sin seriøsitet, sin flotte kompetanse og sin entusiasme. Det må være en ambisjon at et senter for byggeprosess blir en viktig satsing for Bygg21.