Illustrasjon: Statens vegvesen/Vianova

Ny rørbru vil tåle skipskollisjon

En ny rørbru over Sognefjorden vil tåle en skipskollisjon, mener Rambøll.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel.

En fastlandsforbindelse over Sognefjorden er den store teknologiske testen på om det er realistisk at E39 mellom Stavanger og Trondheim kan bli fergefritt. På oppdrag for Statens vegvesen har Rambøll vurdert om motorstopp, anker og andre farer kan true en kommende rørbru over Sognefjorden.

- En av de viktigste utfordringene er tung skipstrafikk gjennom fjorden, sier Søren Randrup-Thomsen, avdelingsleder i Rambøll risiko og sikkerhetsavdelingen, Danmark.

Lite sannsynlig med krasj

Rambølls analyser viser at rørbrua i gjennomsnitt vil bli truffet av et fartøy hvert niende år. Det inkluderer også mindre tilfeller, hvor svært små skip treffer brua. Ifølge anslag fra Rambøll, er sannsynligheten for en ulykke som vil føre til en kollaps så lav at det ikke vil skje de neste 10.000 årene.

Komplisert konstruksjon

Sognefjorden er 1309 meter dyp og 203 kilometer lang. Skipstrafikken gjennom fjorden er bare en av flere utfordringer:

- På toppen av det, er en rørledning-bro en komplisert konstruksjon. Det er vanskelig å feste på bunnen fordi Sognefjorden er så dypt og påvirkes av strøm, bølger og oppdrift, sier Søren Randrup-Thomsen.

Risikomodell utviklet for Øresundbroen

Risikoanalytikere i Rambøll har brukt en risikomodell som opprinnelig ble utviklet for Øresundsbroen mellom København og Malmö for 15 år siden. Øresundsbroen består av 16 flyteelementer (pongtonger) som holder og stabiliserer tunnelen. Brua er om lag 4100 meter lang og den lengste avstanden mellom flytelementene er 400 meter.

Risikomodellen er basert på muligheten for et skip kan være på en kollisjonskurs, og risikoen for at det ikke vil gjenvinne kontrollen. Den beregner også hvor mye energi vil det være i forskjellige typer av kollisjoner.

- Jo mer trafikk som går gjennom fjorden, destod høyere ulykkesfrekvensen.

Tåler kollisjoner

Ideen er at broen er utstyrt med en såkalt "weak link" som virker som en sikkerhetsbeskyttelse ved et større skip kolliderer forfra med en av pontongene.

Dette svake leddet mellom pongtonger og røret, hvor bilene skal kjøre, vil bryte når den utløses av et skip av en viss størrelse. Pontongen vil bryte løs og flyte bort mens resten av broen er intakt.

Rambøll understreker at det er "svært viktig" at sikkerhetsreglene fungerer som de skal, og oppfordrer Statens Vegvesen å følge retningslinjene nøye.

Mulighetsstudien for Sognefjorden er nå ferdig. Den endelige konseptstudien er bestilt og vil begynne om kort tid.

Powered by Labrador CMS