Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre (til høyre) fikk overrakt rapporten under Byggevareindustriens forenings arrangement «Hvilken klimaeffekt får materialvalg i bygg» under Arendalsuka onsdag, her sammen med forsker Anne Rønning fra Østfoldforskning og daglig leder John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen.Foto: Svanhild Blakstad
Ny rapport: - Ikke empirisk grunnlag for å hevde at tre ermer miljøvennlig enn betong
En ny forskningsrapport konkluderer med at et kontorbygg med betongelementer kan gi et bedre klimaregnskap enn samme bygg med konstruksjon i tre.
Slik gjorde Østfoldforskning klimagassberegningene
Klimagassberegningene Østfoldforskning har gjort i studien ble utført i to faser der betongelementprodusentene bidro med data ved bruk av deres EPD-generator.
1. Fire betongelementprodusenter leverte EPDer for de produktene som ble spesifisert av Arcon Prosjekt (Block Berge Bygg, Contiga, Loe Betongelement, Spenncon). Basert på data fra disse fire produsentenes produkter ble det utviklet et gjennomsnitt for «typiske betongprodukter» der en nødvendigvis ikke har et miljøkrav til leveransen.
2. I fase to ble produsentene mer involvert i prosjektet og gjennom dialog om hvordan de kunne levere produkter med lavere klimagassutslipp ble det utarbeidet et optimalisert klimagassregnskap. Dette blir i rapporten omtalt som «miljøoptimaliserte» produkter, det vil si lavkarbonbetong.
Treprodusentene bidro ikke direkte i prosjektet, kun ved at deres publiserte EPDer ble anvendt som datagrunnlag. Østfoldforskning har lagt vekt på å sammenligne betongelementleverandørene med de beste treprodusentene (både norske og svenske).
Kilde: Østfoldforskning
Onsdag fikk klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) overlevert den rykende ferske rapporten «Klimagassregnskap av tre- og betongkonstruksjoner» i forbindelse med et seminar om materialvalg og klimaeffekt under Arendalsuka.
Rapporten, som Østfoldforskning har utarbeidet på vegne av Betongelementforeningen, viser en studie av klimagassregnskap, basert på LCA-metodikk, for en kontorbygning med flate 50,4 x 15,9 kvadratmeter i 4, 8 og 16 etasjer. Kontorbyggene er oppført med både prefabrikkert betongkonstruksjon og trekonstruksjon som hovedmateriale, og beregningene er basert på oppføring i Trondheim og Kristiansand.
Annonse
For å sikre at konstruksjonene er sammenlignbare med samme funksjon og prosjektert etter gjeldende regelverk, ble Arcon Prosjekt engasjert til å utforme kontorbyggene, og Aas-Jakobsen i Trondheim har utført en uavhengig kontroll av de tekniske beregningene.
Betongelementer kom best ut
Klimagassberegningene Østfoldforskning har gjort, viser at miljøoptimaliserte betongprodukter med lavkarbonbetong, kommer best ut ved både 8 og 16 etasjes konstruksjoner, mens ved konstruksjoner på 4 etasjer er utslippsnivået ved trekonstruksjoner litt lavere enn ved bruk av prefab betong.
– Hovedfunnene i studien er at det ikke er empirisk grunnlag for å hevde at tre er mer miljøvennlig enn betong, og vi ser også at fordelen med å bygge i prefab betong øker med bygghøyden, sier daglig leder John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen til Byggeindustrien.
– Rapporten legger også vekt på at bestillerfunksjonen i byggeprosjektene er viktig. Man må etterspørre leverandører med de mest miljøvennlige løsningene, og se på fakta fremfor å konkludere på forhånd hva som er det beste materialvalget, fortsetter han.
I rapporten peker Østfoldforskning på viktigheten av at leverandørene blir tidlig involvert i prosjektene slik at man kan utnytte kompetansen for å finne optimale løsninger med lavest mulig klimagassutslipp. Forskningsinstituttet vektlegger at etterspørsel av ytelse framfor å spesifisere materialkrav, vil bidra til innovasjon og utvikling hos byggevareprodusentene.
– På generell basis kan man si at tiltak rettet mot reduksjon av totalt materialforbruk for hele leveransen ser ut til å være minst like effektive som tiltak ensidig rettet mot bruk av materialer med lave klimagassutslipp. Med andre ord er det stor klimaeffekt av å utfordre bestillere til å benytte optimale konstruksjoner som gir maksimal bæring og bruksegenskaper med minimum mengde materialer enten det gjelder betong, tre eller andre materialer, skriver Østfoldforskning i rapporten.
(Saken fortsetter under illustrasjonen)
Etterlyser faktabasert materialdebatt
John-Erik Reiersen har i flere år etterlyst en mer faktabasert materialdebatt og han har vært svært kritisk til at treindustrien har markedsført at valg av tre i byggeprosjekter kan redusere klimagassutslippet med både 50, 60 og 70 prosent. For to år siden gjennomførte Østfoldforskning en studie for Betongelementforeningen av sju ulike klimaregnskap hvor trematerialet kom ekstremt godt ut sammenlignet med betong. Rapporten konkluderte med at det var store feil og mangler i klimagassregnskapene.
– I LCA-rapportene var det lagt inn både for mye betong og betongkonstruksjoner som var overdimensjonert. I det verste tilfellet var det lagt inn at man måtte skifte ut betongen etter 30 år. Det er absurd, men det gir svar på hvordan man kan presentere klimaregnskap der forskjellene på klimautslippene ved tre og betong blir enorme, fastslår Reiersen.
Må ta jobben med livsløpsberegninger
Han håper rapporten, som blir offentlig tilgjengelig onsdag, kan bidra til at bestillerne tar mer faktabaserte materialvalg og dermed ikke konkluderer med at tre er mer miljøvennlig enn betong før man starter planlegging av prosjektene.
– Vi ser fortsatt alt for mange eksempler på bestillere som velger tre fordi de mener det er mer miljøvennlig, men uten at de har noe faktagrunnlag for valget som blir gjort. Hvis utbyggere virkelig ønsker å være miljøvennlig, så må de lære å se forskjellen på markedsføring og faktabasert kunnskap. De må ta jobben med å hente inn dokumentasjon og lage livsløvsberegninger for hvert enkelt prosjekt, understreker Reiersen.
– Kan ikke hvile på referanseprosjekter
Lederen for Betongelementforeningen vektlegger at materialene som sammenlignes må settes inn i en kontekst der ytelsene skal være like for materialene som sammenlignes. De må tilfredsstille de samme funksjonene og ha like ytelser over livsløpet. Han poengterer også at premissene for et byggeprosjekt endrer seg fra gang til gang. En LCA-rapport fra et prosjekt kan derfor ikke overføres til et annet prosjekt.
– Når man skal snakke om LCA og klimaregnskap er det håpløst å hvile på referanseprosjekter. Et godt eksempel er regjeringskvartalet hvor treindustrien brukte klimaregnskapet fra et lite sykehjem i Bergen for å argumentere for at man kan spare 50 prosent klimagassutslipp ved å bygge et regjeringskvartal i tre. Faglig er det fullstendig uforsvarlig, men det blir skremmende fort en etablert sannhet når det blir presentert i en nyhetssak, sier Reiersen.