Ny melding: Norge blir varmere og våtere – vi må ruste oss mot flom, tørke og matusikkerhet

– Det punktet på jordkloden som varmes opp raskest, ligger ikke i Bangladesh, Somalia eller Pakistan. Det punktet ligger i Norge, nærmere bestemt på Svalbard, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da han redegjorde for innholdet i stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn».

– Europa er det landområdet i verden som varmes opp raskest, og det er verst i Nord-Europa, poengterte han.

Klimaendringene skjer raskere, og konsekvensene er mer omfattende og dramatiske enn tidligere antatt. De kan true samfunnssikkerheten, sette liv og helse i fare og føre til dramatiske endringer i naturen, framgår det av meldingen. Den er en del av regjeringens planverk for hvordan vi må endre måten vi lever og organiserer oss på for ikke å bli for hardt skadelidende av kriser knyttet til klimaendringer.

– Klimaendringene går ikke over. For å bli et klimarobust samfunn må vi håndtere flere oversvømmelser, mer tørke, flom, skred og økende havnivå her hjemme. Samtidig må vi takle utfordringene som treffer oss som følge av dramatiske klimaendringer i resten av verden, sa Eide.

Meldingen peker på at klimaendringene vi føre til:

* Mer ekstremvær, ras og skred som truer blant annet byer, tettsteder og infrastruktur.

* Oppvarming og ekstrem tørke som truer blant annet landbruksproduksjonen i Norge.

* Alvorlig trussel mot norsk matsikkerhet og selvforsyning.

* Flere flommer og mer overvann fordi dagens systemer ikke klarer å drenere når det kommer ekstremt mye vann på kort tid.

* Hyppigere og større skogbranner som vil kreve stadig større ressurser å få bukt med.

* Høyere havnivå som vil blant annet vil true svært mange byer og tettsteder i Norge, samt kulturhistoriske steder og bygninger. I Bergen har man for eksempel startet arbeidet med å heve deler av den historiske Bryggen, som står på Unescos verdensarvliste, i påvente av økt havnivå og hyppigere stormflo.

– Dette skjer her og nå. Derfor må vi få opp farten i klimatilpasningsarbeidet. Og la meg være helt tydelig; det er ikke sånn at vi må tilpasse oss for å slippe å kutte utslipp. Vi må bruke tilpasningsarbeidet til å minne oss selv på hvorfor vi også må kutte utslipp, sa Eide.

Over 70 tiltak

Stortingsmeldingen inneholder regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024–2028. Planen omfatter tiltak i mange sektorer, blant annet samfunnssikkerhet, landbruk, helse, samferdsel og bistand.

– Denne stortingsmeldingen inneholder over 70 handlingspunkter, om alt fra landbruk til utenrikspolitikk. Alle sektorer blir berørt og alle sektorer må bidra. Alle må ta dette med i sin planlegging, understreket han.

I tillegg styrker regjeringen rammene for det videre arbeidet gjennom et forsterket styringssystem for klimatilpasning. Regjeringen innfører nasjonale klimasårbarhetsanalyser som skal gi mer kunnskap om risiko og sårbarhet. Styringssystemet skal også gi bedre rutiner for å justere innsatsen og styrket samordning.

Vurderingene og anbefalingene i stortingsmeldingen er sammenfallende med de totalberedskapskommisjonen kom med i forrige uke: Klimaendringene er en av trendene som i størst grad truer samfunnssikkerheten og setter liv og helse i fare.

– Vi må øke takten når det gjelder forebygging gjennom klimatilpasning, skrev kommisjonen i sin rapport.

Høyre: For lite for sent

– Det er helt nødvendig å forberede Norge på et villere, våtere og varmere klima. Vi ser allerede at flom, skred, overvann og tørke gir utfordringer for samfunnskritiske funksjoner, infrastruktur, matproduksjon og natur, og dette vil tilta i årene som kommer, sier Høyres Nikolai Astrup i en kommentar til meldingen.

– Samtidig er det behov for å gjøre mer for å innfri klimamålene og dermed bidra til å begrense behovet for klimatilpasning. Regjeringen har skjerpet klimamålene, men har så langt ikke levert nye tiltak av særlig betydning. EUs kvotesystem og den gradvise opptrappingen av CO2-avgiften er et godt utgangspunkt, men vi mangler også fornybar kraft for å kunne kutte tilstrekkelig med utslipp. Også på det området er det for lite for sent, framholder Astrup.