Ny byggherre vil stille strenge krav

Oslobygg KF vil bli en gigant i norsk byggenæring. De vil forvalte omlag 2,5 millioner kvadratmeter eiendom og stå for mange årlige utbyggingsprosjekter. Dermed er det få aktører som vil forvalte og bygge ut så mye som denne kjempen. De vil ikke være veldig langt unna Statsbygg i størrelse, og dermed spille en viktig rolle i den norske byggenæringen.

Planen er at det nye utbyggingsforetaket formelt skal være oppe og gå fra starten av 2021. Frem til den tid vil det arbeides med å bygge opp og samle organisasjonen, bygge opp en felles ledelse med i utgangspunkt i dagens fire ulike byggherre- og forvaltningsorganisasjoner, og ikke minst skal man etter hvert få inn en leder til å styrke den nye aktøren.

Det er all grunn til å tro at Oslobygg vil være en krevende byggherre, noe næringen selvsagt bør ønske vedkommen. Oslo kommune og deres ulike utbyggingsselskaper har på flere måter markert seg de senere årene. De har bygget opp en rekke krav til sine leverandører vi i den norske byggenæringen ikke har sett tidligere. Dette går blant annet på ulike klimatiltak, og ikke minst hvordan man har utformet forventninger og etter hvert strenge krav om fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser. De har også andre krav innen både bruk av lærlinger, bruk av fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag, faglærte håndverkere, begrensning i antall ledd underleverandører og så videre, nedfelt gjennom såkalte Oslomodellen. Det er ingen grunn til å tro at Oslobygg vil stille seg noe annerledes, heller tvert om. Gitt sin nye størrelse og makt kan vi forvente at både nye og strengere krav kan dukke opp til leverandørene.

Dette er noe næringen må levere etter, og det vil den klare. Mange etterspør ofte, i hvert fall i festtalene, at de ønsker krevende kunder. Det har næringen fått gjennom dagens regime i Oslo kommune, men dette ser vi også innen de fleste offentlige aktørene nå, som Statsbygg, Nye Veier, Statens vegvesen og Bane NOR. Det kreves mer av næringen, men dette har også næringen utviklet seg i takt etter for å levere. Det er selvsagt slik at næringen bør ønske strengere regler og dyktige kunder, som er med på å løfte frem den seriøse delen av næringen. Men dette krever selvsagt også kunnskap på byggherresiden, slik at man faktisk belønner de som leverer etter kravene og velger de riktige aktørene til å samarbeide videre med. Strenge krav fordrer også mye kunnskap, på begge sider av bordet. Dette er det selvsagt viktig at Oslobygg også tar med seg videre, for det er ikke gitt at det i alle situasjoner er slik innen alle offentlige innkjøp i dag.

Ved opprettelsen av Oslobygg får nå leverandørene en stor aktør, med etter hvert, en felles kultur, en felles ledelse og et felles sett regler å jobbe etter. Selv om Oslo kommune overordnet også i dag skal kjøpe inn sine tjenester etter en felles mal og regelsett, vil det at dette gjøres gjennom flere ulike innkjøpere gi noe variasjoner. Med Oslobygg får man en organisasjon å forholde seg til, og dette vil selvsagt også kunne bli en fordel for kommunens ulike etater. Nå kan man bygge opp og samle all kunnskap i en felles organisasjon, som i fellesskap kan bygge opp og samle kompetanse som finnes, samt at dette i seg selv også bør få muligheter til å knytte til seg ny kompetanse.

For næringen skal det nå bli spennende å følge oppbyggingen av den nye giganten, hvordan de vil legge opp sin innkjøpsstrategi, hvilke organisasjoner som etter hvert kommer på plass og hvem som skal lede den nye giganten.