Hensyn til reindriftsnæringen blir blant hensynene som skal vurderes når ny kraft skal etableres i Finnmark. Foto: Heiko Junge / NTB
Hensyn til reindriftsnæringen blir blant hensynene som skal vurderes når ny kraft skal etableres i Finnmark.

NVE har fått 26 kraftprosjekt meldt inn i Finnmark – Sametinget kritiske

I alt 26 prosjekter for utbygging av fornybar kraft i Finnmark er meldt inn til NVE. Nå starter en møysommelig prosess for å se hvem som skal realiseres.

Publisert Sist oppdatert

Fristen for å melde interesse for kraftutbygging i Finnmark gikk ut 22. april, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) torsdag.

Prosjektene som er søkt om, omfatter utbygging av 10,8 TWh. I alt dreier det seg om 24 meldinger om vindkraft, i søknad om vindkraft og ett prosjekt om utvidelse av et eksisterende vannkraftanlegg.

– Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket. Nå starter arbeidet med å prioritere de beste prosjektene. Dette arbeidet vil skje i tett dialog med kommunene, skriver NVE.

Tross at NVE bruker «medvirkning fra reindriften» som et av sine kriterier, er det kun 14 av prosjektene som har hatt dialog med næringen før søknadsfristen, skriver Europower.

Sametinget sterkt kritiske

Sametingspresident Silje Karine Muotka reagerer på at det er meldt inn så mange prosjekter.

– Regjeringen har skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, sier hun i en pressemelding.

Sametinget skriver videre at det innebærer «enorm usikkerhet og store anstrengelser» hos mange. De kritiserer også at regjeringens tiltakspakke for å bygge ut kraft i Finnmark ble lansert uten konsultasjoner eller involvering av dem.

– Manglende involvering og oppfølging er et dårlig utgangspunkt når vi står ovenfor et slikt massivt arbeid. Vi kan ikke se at regjeringen har løst spørsmålet om skjerpede utredningskrav, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma.

Må finne en balanse

Søknadene omfatter i alt ti av Finnmarks 18 kommuner.

NVEs administrerende direktør Kjetil Lund sier de ikke vil ta inn alle prosjektene til behandling, men at de i midten av juni vil legge fram en oversikt over hvilke prosjekter man vil gå videre med.

– Finnmark trenger mer kraft og har svært gode vindressurer. Men Finnmark har også store naturverdier, kulturverdier og viktige reindriftsinteresser. Her må vi finne en balanse. NVEs oppgave er å vurdere fordeler og ulemper i hver enkelt sak. De prosjektene som eventuelt får konsesjon, skal ha en høy verdi for samfunnet og akseptable konsekvenser for omgivelsene, understreker Lund.

Søknader i 2025

Utover høsten vil det bli gjennomført høringer, folkemøter og konsultasjoner før det blir aktuelt med konsekvensutredninger. Først høsten 2025 venter NVE at det kommer konkrete søknader om utbygging.

Det eneste prosjektet som det allerede er søkt om er Davvi vindkraftverk i Lebesby. Der ønsker de finske eierne bak Grenselandet DA å sette opp 170 vindturbiner som skal produsere 800 MW. Anlegget er sentralt i regjeringens planer om å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya, og dermed også avgjørende for å kutte et av de største enkeltutslippene av CO2 i Norge.

Det er imidlertid delte oppfatninger om dette kraftverket. Mens den Arbeiderpartistyrte kommunen har stilt seg positiv til utbyggingen, sa grunneierselskapet Finnmarkseiendommen (FeFo) i november i fjor nei til samarbeid med Grenselandet.

Elektrifisering av Equinors anlegg på Melkøya er en av de viktigste årsakene til kraftutbyggingen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Elektrifisering av Equinors anlegg på Melkøya er en av de viktigste årsakene til kraftutbyggingen.
Powered by Labrador CMS