Nullutslippskravene kommer

Pilene peker oppover for aktiviteten i bransjen. Men det er én pil som peker nedover. Vi skal slippe ut betydelig mindre klimagasser enn vi gjør i dag. Norge har bundet seg til EUs målsetting om et samlet utslippskutt på 40 prosent fra 1990-nivå. Vi skal redusere utslippene fra dagens nivå til 1990-nivå – og deretter redusere med 40 prosent. Dette betyr at dagens utslipp på drøyt 50 millioner tonn CO2 skal reduseres til omtrent 30 millioner tonn innen 2030. Vi har 13 år på oss.

Utslippskutt vil åpenbart kreves også av bygg- og anleggssektoren. Noen vil se på dette som en trussel mot deres arbeid og bransjen. Andre vil se det som en enorm forretningsmulighet.

I Bellona har vi jobbet med konseptet «utslippsfrie byggeplasser» siden vi startet samarbeidet med Omsorgsbygg Oslo KF for to år siden. Det har vært virkelig gøy. Tilbakemeldingene fra bransjen er at dette blir en realitet. Byggherrer har begynt å stille krav. Entreprenører har begynt å tenke klima og miljø i større grad, og tar i bruk de utslippsfrie løsningene vi allerede har. Maskin- og utstyrsleverandører har begynt å planlegge for hvordan deres produkter kan drives utslippsfritt. Materialprodusenter har tenkt en stund på utslipp fra produksjon og hvordan dette påvirker produktets EPD, men ser også på utslipp fra materialtransport og materialbruk.

Disse aktørene ser på krav om nullutslipp som et konkurransefortrinn – i verste fall. I beste fall blir det et kvalifiseringskrav.

Offentlige byggherrer vil spille en sentral rolle på dette området. Anskaffelser gjort av det offentlige skal vekte miljø minimum 30 prosent når miljø benyttes som kriterium. Nevnte Omsorgsbygg stiller krav om at alt som kan, skal drives elektrisk. Statsbygg legger mye ressurser i klimagassregnskap for å kutte der det monner, mens Statens vegvesen allerede har gjort store grep innen maritim transport. Nye Veier har uttalte mål, og Sykehusbygg og Bane Nor følger på.

Det er bevegelse i bygg- og anleggssektoren.

For å komme videre i arbeidet må vi i større grad konkretisere hva utslippsfrie byggeplasser faktisk innebærer. Under Arendalsuka i år arrangerte Bellona «6 utfordringer på 60 minutter» som et forsøk på å starte diskusjonen i et større forum. Hvordan sørger vi for riktig planlegging og logistikk på en utslippsfri byggeplass? Hvordan får vi tilgang på nok elektrisk energi og effekt? Hvordan får vi utviklet de maskinene vi trenger? Hvordan videreutvikler vi materialene? Hvordan reduserer vi avfallsmengdene? Hvordan sørger vi for måling, dokumentasjon og oppfølging? Hver av disse utfordringene må løses, og vi har både private og offentlige aktører med på laget.

For å få skikkelig trøkk på dette trenger vi også rikspolitikere med visjoner. Det 162. Storting må bli det mest klimarettede stortinget til nå, og en del av løsningen vil være å se nærmere på klima- og miljøvennlige løsninger i bygg og anlegg, om det er utslippskutt, reduserte avfallsmengder, bedre oppfølging eller andre tiltak. Vi ser økende interesse for dette blant rikspolitikerne, og vi venter at den varslede handlingsplanen om «fossilfrie anleggsplasser» som nå utredes av Samferdselsdepartementet vil få stor oppmerksomhet. Bellona skal presse på for at den nødvendige omstillingen kommer raskt i gang.

I disse dager arrangeres Bygg Reis Deg-konferansen. Stikkordene fra programmet er velkjente: digitalisering, bærekraft, grønt, smart, og sirkulært. Mange gode tanker tenkes, deles og diskuteres. Men forretningen ligger i handling. Det er avgjørende at ideene omsettes i faktiske prosjekter når konferansen er avsluttet. Store muligheter vil komme. Vi tør påstå at de raskeste vinner.