- Nullutslippshus kan bli fremtidens byggeforskrift

Det tror to av de forskerne som har hatt ansvaret for ZEB-prosjektet, professorene Arild Gustavsen og Anne Grete Hestnes ved NTNU. ZEB-prosjektet er nå ferdig og nullutslippshuset som ble bygd inne på universitetsområdet til NTNU på Gløshaugen i Trondheim, er prøvd ut av flere typer beboere. Alle med positive erfaringer etter å ha bodd i huset i én måned hver.

Nå er NTNU og Sintef i gang med et nytt forskningsprosjekt som en direkte oppfølging av ZEB, og med Gustavsen som leder også for dette prosjektet som har fått navnet «Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities», forkortet ZEN. Dette prosjektet som så vidt er i gang, skal se på energibruk og utslipp fra flere bygg som ligger i nærheten av hverandre. En av oppgavene er å finne ut om det kan være fordeler å hente ved å se flere bygg i sammenheng.

Dette forskningsprosjektet blir delt opp i seks enkeltprosjekter, og sju pilotområder er alt utpekt. Det gjelder Furuset i Oslo, Bergen, Elverum, NTNU Trondheim, Bodø (flyplassområde), Steinkjer og Høgskolen Innlandets avdeling på Evenstad i Østerdalen. Ti offentlige institusjoner av ulike slag, og tjue industripartnere har meldt seg på for å være med på det nye prosjektet. Blant de ting det skal forskes på, er rammeverk for planlegging og prosjektering av nullutslippsområder, politiske virkemidler og forretningsmodeller, samt energifleksible bygg. Ikke minst samspill mellom overordnete energisystem, flere bygg av ulik størrelse og funksjon.

Vel utprøvd
Det er to år siden ZEB-bygget på Gløshaugen ble bygd som et forskningslaboratorium for nullutslipp og nye energiløsninger. Siden bygget stod ferdig har fire familier i ulik alder, med og uten barn, og to studentpar testet huset. Torsdag la de frem sine fram sine erfaringer, og de var utdelt positive, uavhengig av alder og familiesituasjon.

- Et spennende hus, var karakteristikken fra studentrepresentant Tobias Mohn Werner, mens Sandra Foldvik som representerte et eldre ektepar som hadde prøvd nullutslippshuset, synes huset var komfortabelt.

- Det var simpelthen gøy å bo der, var hennes konklusjon.

Utfordringene
Anne Grete Hestnes og Arild Gustavsen som er de to som har ledet prosjektet, er også fulle av lovord selv om ikke alle problemer er løst.

- Hva er hovedutfordringen fremover?
- ZEB har vist at det er mulig å bygge et nullutslippshus, men vi er ennå ikke helt er i mål. Det er først og fremst samspillet mellom de ulike aktører og elementer som kan forbedres. Det må arbeides for å finne mer praktiske løsninger på mange utfordringer, men det vet vi vil komme etter hvert som byggebransjen vinner erfaring. Vi har vist at nullutslippshus er mulig å få til, og vi tror at slike byggeprosjekt blir lønnsomme etter hvert. Det er nok å se på passivhusene. Der startet utviklingen for en del år siden, og i dag er ikke passivhus stort dyrere enn tradisjonelle byggemetoder, sier de to til Byggeindustrien. De oppfordrer næringen om å følge godt med på dette feltet fordi nullutslippsbygg vil bli fremtidens byggekrav.

Flere «nuller»
ZEB-bygget på Gløshaugen er ikke det eneste nullutslippshus som finnes her i landet. Powerhuset på Kjørbo i Bærum har eksistert i flere år allerede. Ved Larvik har Optimera og deres samarbeidspartnere fått bygd en privat demonstrasjonsbolig etter samme mønster. Forsvarsbygg har et nullutslippsbygg i Bergen, og på Evenstad i Østerdalen har Statsbygg nettopp fullført sitt prosjekt for Høgskolen Innlandet. I Trondheim har Sør-Trøndelag fylkeskommune bestemt at nye Heimdal videregående skole utenfor Trondheim skal bygges etter de samme prinsipper.

- Nullutslippshus har kommet for å bli. Det er bare for byggherrer og byggebransje å tilpasse seg en fremtid basert på nye regler, sier professor Gustavsen til Byggeindustrien.