NRL fraråder bunnledningsløsningen på Sørenga

Det er i sin publikasjon Rørhåndboka det advares mot metoden som man påpeker er blitt stadig mer aktuell på steder med sviktende grunnforhold. Løsningen går ut på å henge opp bunnledningene i armeringen i dekket over. Rørleggeren legger rørene som vanlige bunnledninger, men på ustabile masser. På ledningen festes klammer med stag som føres opp i dekket. For å spare underforskaling av dekket, fylles rommet rundt rørene med masse.

– Fritthengende ledninger skal aldri utsettes for belastning. Bruk av jord og steinmasser må aldri tillates benyttet som side- og overfylling av fritthengende rør, kommenterer teknisk sjef Ole Larmerud i NRL til Byggeindustrien. Han opplyser at egne beregninger viser at 150 mm rør opphengt 1,5 meter under dekket kan få et trykk nedover på hele 650 kg per løpemeter når grunnen siger på grunn av vekten fra såkalte komprimerte friksjonsmasser som ofte benyttes som fyllmasser.

Kulvert-alternativ
Dersom det ikke finnes andre løsninger enn oppheng og overfylling, råder han sine rørleggermedlemmer om kun å følge anbefalte og beregnede prosjektunderlag. Blant annet anbefaler han at klammer avstanden bør halveres i forhold til fritthengende horisontale rør, og at overfyllingsmassen ikke skal ha større vekt enn løs leca. Alternativet til oppheng er at det heller lages en kulvert i armert betong for bunnledningen. Kulverten virker som en bro over de stabile massene. Denne løsningen er imidlertid mer kostbar.

Årsaken til at NRL har gått ut med sin advarsel, er dårlige erfaringer med løsningen fra gjennomførte prosjekter. Det skal være snakk om i hvert fall fire prosjekter rundt i Sør-Norge hvor denne spesielle bunnledningsløsningen har skapt problemer.

Ringstabekk skole
Ett av dem er fra byggingen av Ringstabekk skole i Bærum hvor problemer knyttet til løsningen er blitt offentlig gjennom en erstatningssak. En tingrettsdom er riktignok ikke rettsgyldig da den er anket til lagmannsrett. Uten å ta stilling til ansvar er opplysninger som kommet frem i dommen, imidlertid av stor relevans for erfaringene med løsningen.

Deler av Ringstabekk skole har svært dårlige grunnforhold i form av torv over bløt kvikkleira som er særlig setningsfarlig. Her ble skolebygget prosjektert som på Sørenga med frittbærende dekker som skulle fundamenteres på pæler til fjell. Bunnledningene henger under dekkene i oppheng som er festet til armeringen i dekkene med begrunnelse at dette skal føre til at rørene ikke deformeres ved setninger i grunnen.

Skolen ble overlevert i 2005. I 2008 oppstod den første skaden med tette rør og grus i vannet. En rørinspeksjon året avdekket fraglidning i skjøt mellom rørene og grus i røret. Våren 2010 gikk nye rør tette og det ble påvist at avløpsrørene under skolen var påført skader. En konsulentrapport påviste at terrenget under den aktuelle delen av skolen hadde sunket 30 cm etter at dekket ble støpt.

Utbedring for fem millioner
Kommunen måtte igangsette utbedringsarbeider i størrelsesorden vel fem millioner kroner. Det måtte graves ut langs en fasade for å kunne komme til under bygget da massene ikke kunne suges ut. Kommunen tok ut stevning mot den rådgivende ingeniøren og krevde erstatning for utbedringsarbeidene. Kommunen vant frem. NRLs Ole Larmerud var en av 12 vitner. Den rådgivende ingeniøren har som nevnt anket dommen.

Kommunen prosederte på at løsningen var uvanlig og medførte stor risiko, og at man heller burde benyttet løs leca som fyllmasse eller valgt andre løsninger som betongkulvert eller annen rørtrasé. Den rådgivende ingeniøren hevdet at setningsproblematikken var ivaretatt i henhold til gjeldende standard og bransjepraksis, og mente at det ble brukt andre masser enn beskrevet til oppfylling rundt rørene. Rådgiveren avviste også kravet fordi det var foreldet.

Følger massene nedover
I dommen støttet retten seg på en Asplan Viak-rapport hvor man etter innvendig rørinspeksjon mener det er opphengene som har deformert rørene. Bunnledningen har trolig blitt holdt fast av oppheng festet i underkant av dekke, men har på grunn av vekten av oppfyllingsmasser, fulgt massene nedover i takt med setningene under deler av bygget.

Det henvises også i dommen til vitneforklaringene til Ole Larmerud og ingeniør Arild Kristiseter i Hjellnes Consult om at det vanligvis benyttes leca eller andre tilsvarende lette masser som overfyllingsmasse om annet ikke er angitt.

I dommen henvises det også til siv. ing. Jan Trygve Olsen fra Asplan Viak som mente at det på grunn av setningsproblemene var viktig å påse at eventuelle overfyllingsmasse kan passere rundt et opphengt rør for at det skulle kunne bli værende i sitt oppheng. Han påpekte også at de prosjekterte massene ikke egnet seg for overfylling av opphengte rør, og også han anbefalte at det heller var benyttet lettere masser som leca ved overfylling.

– Tiden er inne for å skrote denne bunnledningsløsningen, konkluderer Ole Larmerud.