Norske erfaringer med grønne tak

Taket er husets femte fasade. Å benytte vegetasjon på taket gir bygningen et nytt uttrykk. I første artikkel om Grønne tak for flomdemping nevnte vi en del gode effekter av vegetasjon på tak. Vi vil hevde at takvegetasjon som oftest vil være et skritt mot større tilfredshet.

Øker takets levetid

Tyske og amerikanske erfaringer viser at grønt vegetasjonsdekke øker takets levetid betydelig sammenlignet med kun takpapp (Snodgrass og McIntyre 2010).

Ofte blir en økning på 2-3 ganger nevnt, men grønne tak har vært i bruk i for kort tid til at en kan komme med bastante oppfatninger. Årsaken til økt levetid er at taket blir beskyttet mot UV-stråler og intens varme. På varme dager med 27 ºC grader i skyggen, viste egne målinger at temperaturen var 33 ºC under det grønne taket, mens det var 57 ºC under tak dekket med takpapp (se bildekarusell).

Tåler ekstreme vekstbetingelser

Vekstvilkårene på tak er spesielle og utfordrende. Taket er vind- og tørkeutsatt. Bergknapp ( Sedum m.fl.) er sukkulenter som er tilpasset disse ekstreme forholdene. I naturen lever de på karrige områder, ofte med et svært tynt jorddekke. De går nærmest i dvale ved ekstrem tørke, men kommer seg som regel igjen etter nedbør hvis de har etablert seg godt i utgangspunktet.

I Norge er vekstmatter med tynt substratlag vanlig. Vanninnholdet er derfor lite. Ofte blir det lagt en filtmatte under (se bildekarusell). Den forbedrer vannhusholdningen noe, og anbefales, i det minste på Østlandet.

Vanning og drenering

Vann blir drenert raskere fra skrå enn flate tak. Behovet for vanning av et ekstensivt grønt tak vil øke med økende takvinkel på steder der nedbøren kan være fraværende over tid (se bildekarusell). Det er ikke uvanlig å legge inn sprinklervanning eller dryppvanning langs mønet på huset. Vannet vil fukte filtmatta under substratet. Hovedhensikten med vanning er at taket skal se flott ut hele tiden, og at fordamping skal virke kjølende på bygget (Snodgrass og McIntyre 2010).

For mye vann og jevn fuktighet kan begunstige andre arter, og da kan det oppstå et ugrasproblem.

Det er gjennomført et enkelt vanningsforsøk på et soleksponert pulttak med om lag to graders helling i Oslo over to år (Braskerud 2014).

Der var utslaget for vanning neglisjerbart, selv etter to ukers intens tørke (se bildekarusell). For lite vann kan likevel være en utfordring. Grønt tak 1 (GT1) og GT2 hadde samme utgangspunkt når de ble anlagt; forskjellen var ulikt dreneringssystem.

To år seinere så GT1 ut som en «ørken», mens GT2 blomstret (foto 4). Trolig er for sterk drenering årsaken. Da en filtmatte ble lagt over dreneringen på GT1, tok det kun ett år før det ikke lenger var mulig å se forskjell på takene (se hovedbilde).

Selv om for lite vann kan være en utfordring, mener vi at manglede drenering ofte er en større trussel. På flate tak kan vann bli stående dersom nedløpssluk ikke blir holdt åpne, er for få, eller har for liten kapasitet. Da kan vegetasjonen dø.

Tilførsel av næring

Bergknapp-artene er nøysomme med hensyn til næringstilgang. På testtakene er det benyttet langtidsvirkende fullgjødsel (6 mnd. varighet) i små doser hver vår. Det har gitt blomstrende, vakre tak, men også noe ugras. I nedbørrike år (eller hvis det blir vannet) kan det bli nødvendig med én eller flere runder med luking hvis bergknapp skal fortsette å dominere. Noen veiledere for grønne tak mener gjødsling hvert annet år er tilstrekkelig. Det er viktig at taket ikke blir for næringsrikt på grunn av konkurransesituasjonen for bergknapp, og for mulig tap av næringsstoffer fra taket.

Tilbakeholding av nedbør

I Norge har vi hatt ett testtak for måling av naturlig avrenning (foto 1). Dette ble anlagt i Oslo i 2009, på et garasjetak med tre graders helling. Taket er ikke optimalt plassert med tanke på å måle potensialet for tilbakeholding av nedbør fordi substratet bare er tre cm tykt (foto 2), beliggenheten er ca. 200 moh., taket heller mot nord, og huskroppen skygger vegetasjonen i deler av døgnet. Vi mener derfor at tilbakeholdingen som måles fra dette taket, kan oppnås de fleste steder på Østlandet. Tabell 1 oppsummerer resultatene fra juni 2009 til samme måned fire år seinere.

I perioden falt det nesten 1000 millimeter nedbør i året. To prosent av det som falt på taket uten vegetasjon, ble holdt tilbake, mens de grønne takene (GT1 og GT2) holdt tilbake 27 % av nedbøren. Avrenningen var minst om vinteren, fordi nedbøren falt som snø, men det meste av denne nedbøren rant av under snøsmeltingen om våren. Forskjellen mellom de to grønne takene og det uten vegetasjon var betydelig i denne perioden også (ca. 40 % mindre avrenning fra grønne tak). Om sommeren var tilbakeholdingen ca. 35 % fra grønne tak, mens den var 8 % på det vanlige taket.

Demping etter styrtregn

Det viktigste er imidlertid demping av avrenningsintensiteten fra taket. Det er flomtopper som lager skadene, fordi kapasiteten til avløpsrørene kan være oppbrukt under styrtregn, og vannet presses til overflaten, eller inn i kjellere, der det kan gjøre stor skade. Flomtoppen kan ha svært kort varighet, så hvis et tiltak kan forsinke avrenningen, vil mye være oppnådd.

Den 3. juli 2009 falt det 29 mm på 30 minutter (figur 1). Dette tilsvarer nesten et 50-årsregn på Blindern. Taket var knusktørt og holdt de første 9 mm helt tilbake. Avrenningsintensiteten ble dempet med minst 26 %. Trolig var dempingen 40 %, fordi en del av det kraftige regnet sprutet fra taket uten vegetasjon over på de grønne takene. Vi har ikke målt så sterk nedbør siden.

Demping av avrenningen er også mulig når taket er vått: Juli måned 2009 ble meget våt. Likevel dempet de grønne takene avrenningsintensiteten med 40-50 % i kraftige regnbyger (14 mm på to timer). Kun en liten del av nedbøren ble imidlertid holdt tilbake (Braskerud 2010).

Oppsummert kan vi si at grønne tak bidrar til flomdemping. Den lille nedbøren blir holdt helt tilbake, mens avrenningen ved større hendelser blir dempet. En engelsk studie viste at man kunne redusere behovet for underjordiske magasin for overvann under nybygg med ca. 70 % om grønne tak ble benyttet (Berryman og Stovin 2010).

Referanser

Berryman, J.; Stovin, V. 2010. Modelling a green roof and the benefits to storm water management. Konf. artikkel fra World Green Roof Congress, 15.-16. sept. 2010, London. 6 s.

Braskerud, B.C. 2010. Detention of heavy rain on an extensive Norwegian Sedum roof. Konf. artikkel fra World Green Roof Congress, 15.-16. sept. 2010, London. 6 s.

Snodgrass, E.C.; McIntyre, L. 2010. The green roof manual – A professional guide to design, installation and maintenance. Timber Press. 295 s.

Arbeidet med denne artikkelen er finansiert av Norges forskningsrådets prosjekt ExFlood.

Artikkelen er også publisert i Park & Anlegg nr 4-2014.