Norske boligeiere vil ha fradrag på oppussingen

Hele 6 av 10 boligeiere vil imidlertid vurdere flere energieffektiviserende tiltak i egen bolig, dersom regjeringen innfører en ny fradragsordning for ENØK tiltak i hjemmet fra årsskiftet.

Det viser resultatene fra en fersk landsdekkende undersøkelse utført av YouGov på vegne av Byggmakker.

Lav kjennskap til dagens støtteordninger gjør det vanskeligere å realisere myndighetenes mål om å gjøre norske boliger mer klimavennlige. Overordnet viser undersøkelsen at kun 28 prosent av landets boligeiere kjenner til de nåværende statlige støtteordningene for energieffektiviserende tiltak hjemme. For kommunale støtteordninger er andelen enda lavere. Her svarer hele 82 prosent at de ikke kjenner til slike ordninger.

– Statlige støtteordninger gjennom ENOVA er først og fremst tilrettelagt for de store og ambisiøse oppussingsprosjektene, og i liten grad de vanligste oppussingsprosjektene. Dagens støtteordninger er ikke gode nok, og det hjelper heller ikke at ordningene er lite kjent blant folk flest. Vi må få et enklere regime på plass, sier markedsdirektør Henning Johansen i Byggmakker.

Ny fradragsordning for ENØK tiltak fra årsskiftet?

Det er knyttet stor spenning til om regjeringen rekker å foreslå en ordning med skattefradrag for enøk- tiltak i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015. Byggenæringens Landsforbund, sammen med blant andre Norsk Teknologi, Bellona og NBBL presenterte sitt forslag om skattefradrag på 27 prosent for forhåndsgodkjente enøk- tiltak i vinter.

– Undersøkelsen vi nå har gjennomført blant norske boligeiere viser at en slik ordning kan bli svært populær og et effektivt virkemiddel for å gjøre norske boliger mer klimavennlige, sier Johansen.

På landsbasis vil hele 6 av 10 norske boligeiere vurdere flere energieffektive tiltak hjemme, dersom slike tiltak blir fradragsberettiget!

Mest populære tiltak: Vindu, dører og loft

Undersøkelsen viser at blant de med bolig bygget før 1970, så mener hver tredje boligeier at de har behov for etterisolering. Globale klimaendringer har i tillegg revitalisert behovet for å oppgradere spesielt eldre boliger for å stå bedre rustet mot kalde vintre og mer ekstremvær i Norge.

– Det er i eksisterende boliger man har det største potensialet for energieffektivisering. Nærmere 60 prosent av energiforbruket i byggsektoren skjer i privatboliger, resten i yrkesbygg, sier Johansen.

På spørsmål om hvilke energieffektiviserende tiltak som vil være mest aktuelle for egen bolig, dersom disse ble fradragsberettiget, svarer de fleste utskifting av vinduer (42 prosent). Den videre rangeringen er som følger; Isolering av loft (25 prosent), innkjøp av luft-til-luft varmepumpe og utskifting av dører (24 prosent), isolering av tak (20 prosent), isolering av gulv (19 prosent) og utskifting av vedovn (15 prosent).

Vil kjøpe energieffektive boliger

På spørsmål om høy energiklassifisering har betydning ved kjøp av ny bolig, svarer hele 48 prosent at dette har stor betydning. Kun 9 prosent svarer at dette har liten betydning.

– Dette viser at det norske folk er opptatt av energieffektive boliger når de skal kjøpe nytt. Investeringen gir ikke bare mindre strømforbruk, bedre inneklima og høyere komfort. Man øker også boligens verdi og gjør den mer attraktiv ved salg, sier Johansen.

Når det gjelder nordmenns oppfatning av de viktigste gevinstene ved energieffektiviserende tiltak i egen bolig, svarer de fleste lavere strømforbruk (72 prosent). Dernest følger bedre inneklima (48 prosent), mer klimavennlig bolig (37 prosent), bedre komfort (32 prosent) og høyere boligverdi (27 prosent).

– Det er positivt overraskende at norske boligeiere rangerer klimafordeler så høyt som de gjør. Dette viser at nordmenn ønsker å bidra til å redusere den negative påvirkningen som boliger med høyt energiforbruk har på miljøet vårt, sier Johansen.