Nordmenn fortsatt skeptisk til å friskmelde økonomien

Husholdningene er forsiktig optimistiske om egen økonomi, men også denne indikatoren ligger lavt i historisk sammenheng, skriver Finans Norge i en pressemelding.

Mens den sesongjusterte hovedindikatoren ligger på -14,4, er indikatoren for egen økonomi for siste år på -10,4 og for neste år på 15,7.

Det betyr at folk har mer tro på neste år enn dette året.

Folk venter med store kjøp

Samtidig er det litt mer pessimisme knyttet til større og dyre kjøp, noe administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge tilskriver at det fortsatt er usikkerhet knyttet til renta.

Men folk tror altså at det skal gå greit i det daglige.

– Renteøkningene kom nok som et sjokk for husholdningene, men indikatoren viser at husholdningene har klart å justere egen økonomi for å ta høyde for både prisøkning og renteøkning, sier Moen.

– Nå er troen på egen økonomi på vei oppover igjen.

Ikke lenger annerledeslandet

Forventningsbarometerets hovedindikator raste i 2022, det kraftigste fallet siden målingene startet i 1992. Årsaken var ettervirkningene av koronapandemien, brå prisstigning og renteøkninger.

Det nivået man ligger på nå, tilsvarer det man så under pandemiårene.

Finans Norge merker seg at nordmenns økonomiske forventninger nå følger snittet i EU i mye større grad enn før. Tallet som tilsvarer hovedindikatoren i EU, ligger på -18,6, mens den norske altså ligger på -14,4.

– Mye tyder på at vi ikke lenger ser på Norge som «annerledeslandet» der alt går bra nesten uansett av hva som har skjedd ute. Det tror vi norske husholdninger i økende grad tar inn over seg, sier Moen.

Tatt midt under innspurten i USA

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Det er gjort i samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group og justeres for trend og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og andre aktører.

Målingen for 4. kvartal er tatt i perioden 31. oktober til 6. november.

De fleste som har svart, fikk altså ikke med seg Donald Trumps seier i presidentvalget i USA, som ventes å få flere konsekvenser for internasjonal økonomi.

Borgerlige velgere har mindre tro på landet

– Det er et stort sprik mellom vurderingen av landets og egen økonomi det siste året. Vurderingen av landets økonomi er veldig lav og kan skyldes at det er mer krevende å få oversikt over økonomien samlet sett enn egen økonomi i en tid med store endringer, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

Indikatoren viser for øvrig større skepsis blant borgerlige velgere enn rødgrønne velgere til landets økonomi, mens rødgrønne velgere har mindre tro på egen økonomi enn de borgerlige.