Det er den høyeste andelen udekket kompetansebehov som er registrert de fem årene NHOs kompetansebarometer er gjennomført.
I alt 40 prosent av bedriftene oppgir at udekket kompetansebehov fører til tapte kunder og markedsandeler, eller skrinlegges av planlagt utvidelser.
- Tallene NHO presenterer er alarmerende, sa Jan Tore Sanner (H) i et innlegg da barometeret ble lagt fram på et hotell i Oslo sentrum tirsdag.
Størst behov for håndverkere
- Hvis vi ikke makter å tette kompetansegapet vil vi etter hvert tape arbeidsplasser og verdiskaping. Over tid vil det påvirke velferden vår. I det langsiktige perspektivet for økonomisk bærekraft er vi avhengige av å tette gapet. Det er også svært viktig for den sosiale bærekraften, knyttet til at folk flest er i arbeid, la han til.
Prosjektleder Kristoffer Rørstad i NIFU.
Prosjektleder Kristoffer Rørstad i NIFU, som har gjennomført kunnskapsbarometeret for NHO, sa det er størst behov for håndverkere.
- Mer enn halvparten av bedriftene sier de i stor eller noen grad har behov for personer med den bakgrunn innen håndverksfag. Rundt 45 prosent svarer at de har behov for ingeniører og tekniske fag, sa han i sin presentasjon av barometeret.
Rørstad sa det er en økning i behovet for dataingeniører, men at det fortsatt er størst behov for bygg-, elektro- og maskiningeniører.
Etterlyser kompetansepåfyll
Fungerende administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO sier til NTB at mangelen på ansatte med yrkesfaglig bakgrunn har vart over tid. Han mener derfor det er viktig å ta grep både for å rekruttere flere unge til yrkesfag og for å skape flere yrkesfaglige studieplasser.
Fungerende administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
Under innlegget sitt på tirsdag påpekte han også at det er viktig med videreutdanning av ansatte, slik at de kan videreutvikle bedriften de jobber i.
- Når du er i jobb er det også ekstremt viktig med kompetansepåfyll, så du hele tiden er «fit for fight». Der vil vi også utfordre myndighetene. Hva kan de gjøre for å legge til rette for dette, sa han.
Sanner påpekte i sitt innlegg at regjeringen i 2013 satt i gang en storstilt satsing på yrkesfag, og at det nå er flere som søker seg til den studieretningen.
- Det er like mange som søker yrkesfag som studiespesialiserende. Vi ser også at flere fullfører og består, og vi ser at bedriftene tar inn flere lærlinger, sa han.
- Men det er ingen grunn til å lene seg tilbake. Det er fortsatt for mange som faller ut av yrkesfagene. Det er også for mange gratispassasjerer blant bedriftene som ikke tar inn lærlinger, men gjerne vil ha faglært arbeidskraft, sa han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mange møtte opp da NHOs kompetansebarometer ble lagt fram tirsdag.
Kompetansereform
Sanner fortalte at regjeringen framover skal jobbe for mer spesialisering enn tidligere og mer praksis i yrkesfagene.
- Det sentrale er å gi arbeidslivets parter større innflytelse på innholdet slik at ungdommen har større sjanse for å få jobb når de skal ut i arbeid, sa han.
Sanner påpekte at de også har startet arbeidet med en kompetansereform.
- Reformen vil handle om de som er i jobb. Den vil i mindre grad handle om lange masterprogrammer, hvor du må ta pause fra jobb. Den vil heller handle om at arbeidstagere må kombinere jobb og kompetansepåfyll, sa han.
Sanner understreket at det krever tett samarbeid mellom myndighetene, utdanningsinstitusjonene og næringslivet.
- Myndighetene må stille med ressurser for å utvikle utdanningsprogrammer tilpasset arbeidslivet. Bedriftene og offentlig sektor må være villige til å investere mer i sine ansattes kompetanse. I tillegg må ansatte være villig til å stille med noe av sin fritid for å få kompetansepåfyll, sa han.
