Samfunnskontrakten for flere læreplasser ble skrevet under av en rekke helt sentrale aktører i det offentlige og i yrkeslivet.
Kuben-rektor Kjell Ove Hauge.
Kunnskapsminister Trobjørn Røe Isaksen.
Administrerende direktør Trond Johannesen i MEF.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Nettverk og krav skal sikre læreplasser

Representanter for både det offentlige og yrkeslivet skrev mandag under på en ny samfunnskontrakt hvor de forplikter seg til å jobbe for at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel

Mandag møttes representanter fra NHO, LO, Virke, Spekter, Unio, Maskinentreprenørenes forbund, YS, Norges Rederiforbund og KS kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Kuben yrkesarena i Oslo.

Her skrev alle parter under på en ny samfunnskontrakt hvor de forplikter seg til å bidra:

  • i den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen,
  • til å gjennomføre tiltak for å skaffe flere lærebedrifter og flere læreplasser,
  • med innspill i formidlings- og dimensjoneringsprosessen av fagopplæringen,
  • til å spre kunnskap om lærlingordningen, om betydningen og verdien av fagopplæring, om mulighetene i arbeidslivet til å ta fagbrev og om mulighetene til videre utdanning og kompetanseutvikling,
  • til å bygge nettverk der alle relevante aktører deltar og jobber konkret for å nå målene i kontrakten, blant annet gjennom å påvirke viktige beslutningstakere. Partene skal bidra i de lokale nettverkene ut fra sine forutsetninger og organisasjonsmodeller.

Full innsats

De to uttalte innsatsområdene i kontrakten er etablering av lokale nettverk for å skaffe læreplasser, samt rekruttering av flere lærebedrifter.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner uttalte under signeringen at også i statsforvaltningen vil man framover bli mer konsekvent på å ta inn lærlinger.

– Vi vil foreslå krav om at alle virksomheter minst tar inn én lærling, og det skal også gjelde for departementene. Vi skal gjøre vårt for at flere får læreplass, slo han fast.

Statsrådkollega Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet understreket at arbeidslivet må gjøre mer for å gi læreplasser til Norges sårt trengte yrkesfagelever, men at også staten må gjøre mer.

– Vi har allerede økt lærlingtilskuddet med 15.000 kroner, og vi vil fremme forslag om ny lærlingklausul, sa han.

Nådde ikke målet

Ved utgangen av 2015 stod omtrent 9.000 søkere uten lærlingeplass i Norge. Isaksen vedgår overfor Byggeindustrien at dette ikke er noe man kan løse med en signatur.

– Nei, det er ikke noe man kan skrive seg under til. Vi nådde ikke målet om full lærlingdekning i det forrige lærlingløftet, men når man ikke når treningsmålene sine, er ikke løsningen å slutte å trene. Det er flere som ønsker å få til dette, og nå vil vi stille krav til lærlinger i offentlige innkjøp, samt øke tilskuddet, sier han.

Men når store aktører ser seg nødt til å kutte i lærlingeordningene på grunn av for tøff konkurranse, hvordan kan dere da skrive under for full lærlingdekning?

– Det er bekymringsfullt når vi får sånne signaler, men samtidig er det også mange andre bedrifter som går i bresjen for å få inn flere lærlinger i bygg og anlegg, påpeker Isaksen.

Statsråden mener også fylkene må begrense opptaket ved skolene basert på hvor mange læreplasser som eksisterer.

Også NHO-direktør Kristin Skogen Lund understreker viktigheten av at yrkesfagopplæringen er dimensjonert etter yrkestilbudet.

– Vi må ha en realitetsorientering her. Vi må også være ærlige nok til å si at ikke alle som tar yrkesfaglig utdanning nødvendigvis kan få plass i en bedrift. Vi må ikke bare fokusere på at så og så mange tas opp i yrkesfagene, men også fokusere på kvaliteten. Dette handler om både utdanning av pedagogiske ressurser og de fasilitetene skolene er utstyrte med, sier hun.

Powered by Labrador CMS