Stripper offentlige innkjøpsregler

Forenklingsutvalget går inn for å gi staten og kommunene større frihet til å bruke skjønn, i stedet for å måtte følge detaljerte regler når de gjør mindre innkjøp. De foreslåtte reglene skal gjelde kjøp av varer og tjenester under 1 million kroner, og under 30-40 millioner kroner når det gjelder bygg og anlegg. Dette er de reglene Norge selv kan holde seg med, mens de store kontraktene reguleres av EU.

Fjerner anbud

Utvalget vil fjerne anbudsordningen for de mindre kontraktene. Det betyr at de kan forhandle med dem som har levert tilbud og dermed få tilpasset tjenestene og varene bedre. Bedriftene får på sin side mulighet til å oppklare misforståelser eller forbedre tilbudene sine. I dag kaster det offentlige bort opptil 45 milliarder kroner på grunn av feilslåtte kjøp av varer og tjenester, ifølge Næringsdepartementet. Samtidig opplever bedrifter å få sine ellers gode tilbud avvist fordi de har skrevet noe feil på konvolutten.

– Vi må ikke være så opptatt av kontroll at vi hindrer gode og effektive innkjøp, sier næringsminister Mæland til NTB.

Hun håper enklere regler vil få flere bedrifter til å komme med tilbud.

– Du kan få et mye mer variert tilbud og høyere sysselsetting, mener hun.

Hun sier seg enig i at det er en utfordring å fjerne regler som er ment å forhindre for eksempel korrupsjon eller sosial dumping.

– Men jeg mener vi har gått i en gal retning, vi er blitt for opptatt av sikkerhet og kontroll. Det er på tide å sørge for en oppmyking, mener hun.

Hun mottar Forenklingsutvalgets rapport tirsdag og sender forslagene ut på høring.

Underleverandører

Flertallet i utvalget vil blant annet ikke ha et generelt krav om at de som bestiller et oppdrag, skal sjekke alle underleverandørene. Et mindretall ønsker imidlertid å sette et tak på antall underleverandører for å bekjempe useriøse bedrifter og økonomisk kriminalitet.

– Jeg mener norske offentlige oppdragsgivere ønsker å opptre profesjonelt og ikke ønsker kontrakter med useriøse aktører, sier utvalgsleder Inger Roll-Matthisen.

Dagens regler er laget for å ta for mange politiske hensyn, mener Roll-Matthiesen. Men mange av disse hensynene hører ikke hjemme i anskaffelsesreglene, mener utvalget.

– Vi vil ikke pålegge oppdragsgiverne å tenke på miljø, for det er en bestemmelse uten sanksjoner, nevner hun som eksempel.

Miljøkrav kan heller være en del av kriteriene kjøperne selv setter opp, dersom de ser behov for det.

Roll-Matthiesen understreker at oppdragsgivere fortsatt skal ha plikt til å sette opp klare kriterier som leverandørene kan forholde seg til.

Ønsker gode innkjøp

– Jeg tror folk har større tro på anskaffelsesregelverket enn det fortjener. Det er fullt mulig å gjøre en dårlig anskaffelse, selv om det er i henhold til regelverket, sier Roll-Matthiesen.

Gode innkjøp handler også om planlegging, oversikt over markedet og god internkontroll, påpeker hun. Viktige hensyn kan også ivaretas gjennom veiledningen som følger reglene.

Utvalget mener for øvrig at ideelle aktører ikke lenger skal særbehandles når de tilbyr helse- og sosialtjenester, men likestilles med andre bedrifter. Dette er i tråd med det nye EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Men regjeringen ønsker fortsatt å kunne gi særbehandling til organisasjonene.

– Det er bred enighet på Stortinget og i regjeringen om at vi anerkjenner verdien av ideelle aktører. Vi undersøker hvilket handlingsrom vi har, sier Mæland.