– Vi kan ikke være naive og tro det bare skjer i Danmark. Derfor har regjeringen lagt fram 47 nye tiltak mot økonomisk kriminalitet som blir vedtatt på Stortinget nå, sier justisministeren til NTB.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Mehl om økonomisk kriminalitet: Vi kan ikke være naive
– Jeg er ikke overrasket, men det er rystende å se, sier justisministeren om hvitvasking, skatteunndragelse og krim-nettverk som avsløres i «Den sorte svane».
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener slik økonomiske kriminalitet trolig også forekommer i Norge. Også Økokrim-sjef Pål Lønseth sier hvitvasking og bedragerier trolig går under radaren her hjemme.
– Absolutt. Det er ingen grunn til å tro at det er veldig annerledes i Norge, sier han til NTB.
Annonse
Ledere fra etater som Økokrim, Skatteetaten, Tolletaten og Finanstilsynet hadde med seg en rekke innspill da de møtte Mehl og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til et møte onsdag.
Vil ha mer bruk av stordata
Et gjennomgående ønske var mer informasjonsdeling og samarbeid. Etatene ønsker seg også økt bruk av stordatateknologi og digitale verktøy.
– I dag er det informasjon som etater ikke får delt fordi hjemlene er for svake. Andre ganger får man dele informasjon, men den kan ikke settes i system, sier Lønseth til NTB.
En bedre oversikt over hvem som er reelle eiere av eiendom, er eksempel på et hull som nå tettes. På Stortinget er det flertall for å stramme inn kontrollen med oversikt over kjøp og salg av fast eiendom. Lønseth mener mangel på register har vært en sårbarhet som har vært mulig å utnytte til hvitvasking.
– Vi ønsker oss også bestemmelser for såkalt næringshvitvasking. Det kan være et mottiltak mot at advokater kan hvitvaske gjennom klientkontoer, sier han.
Økokrim: Skjer også her
Den danske dokumentarserien «Den sorte svane» har skapt voldsom oppsikt. Den viser hvordan advokater og forretningsfolk jobber sammen med kriminelle om hvitvasking, bedrageri og skatteunndragelse – og at det også forekommer trusler og grove voldshendelser i forlengelsen av sakene.
Økokrimsjefen Lønseth sier det er fascinerende hvilket inntrykk serien har gjort. Han bemerker at dette er forhold som Økokrim har omtalt i lang tid også her i landet.
– Dette er å sette lyd og bilde på situasjonen vi har beskrevet, sier Lønseth.
Innholdet som skildres i dokumentaren overrasker ham ikke. Det er grunn til å tro at dokumentaren speiler norske forhold også, mener han.
– Det er nyanser, selvfølgelig. Men, ja. Det skjer også her. Det viser etterretning og domfellelser, sier han.
Mehl: Rystende
Med dokumentaren som bakteppe, ville Mehl og Vedum følge opp stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet som i disse dager er til behandling i Stortinget. Begge mener det er grunn til å løfte problemstillingene.
– Vi skal bruke statens kraft til å stoppe pengestrømmene for å få enda bedre informasjonsflyt mellom ulike virksomheter. Hvis det går en varsellampe én plass, skal også Økokrim vite om det, sier Vedum.
Mehl sier serien har gjort inntrykk på henne. Særlig hverdagsligheten og profesjonaliteten i den alvorlige kriminelle virksomheten er rystende å være vitne til.
– Vi må nok vente at det også skjer i Norge. Vi kan ikke være naive, sier Mehl, og henviser til 47 tiltak mot økonomisk kriminalitet som omhandles i stortingsmeldingen.
Ønsker seg deling av data i sanntid
Tolldirektør Øystein Børmer etterlyser også mer bruk av digitale verktøy. Han påpeker at Tollvesenet er etaten som i størst grad kommer i kontakt med grenseoverskridende kriminalitet.
– Det som utvilsomt virker, er deling av store datamengder i sanntid. Du kan sette moderne analyseverktøy på for å finne mønstre og identifisere nye objekter for kontroll. Økt hjemmelsgrunnlag for å dele data vil gi resultater, men det reiser jo andre problemstillinger vi må ha med, sier Børmer, og nevner personvernhensyn som eksempel.