Nå oppdages muggen på loftet

Det skriver byrånettsiden newswire.no i en pressemelding for selskapet Anticmex.

Anticimex utfører, ifølge meldingen, 20.000 boliginspeksjoner for If Skadeforsikring hvert år. Råte-, sopp- og muggskader på loft er en gjenganger, forteller de.

– Folk flest er sjelden på loftet, men det er der mange oppbevarer julepynten sin. Det er trolig forklaringen på at vi over nyttår får mange meldinger fra boligeiere om problemloft, uttaler Roger Zachariassen i Anticimex.

Han er sjef for selskapets arbeid med forebygging av feil og mangler i boliger.

Etterisolering står bak

Årsaken til muggdannelsen på loftet er. ifølge pressemeldingen, ofte etterisolering, i kombinasjon med utett eller mangelfull dampsperre i etasjeskillet.

– Det er bra med uttørking av loft. Det heter seg at man ikke skal fyre for kråka, og derfor velger boligeiere å etterisolere. Men du fyrer ikke for kråka, men for loftet ditt. Hvis boligeier etterisolerer opp mot kaldloftet uten at etasjeskillet er damptett, blir det ofte fuktproblemer, som igjen kan gi råte- og muggsoppvekst, sier Zachariassen.

Grunnen til at det går galt, er at fukt fra rommene under stiger opp på loftet, som nå er blitt kaldere på grunn av bedret isolasjon. Her fryser fukten som rim på undertaket. Når det så blir varmt, blir rimet til fukt som trenger inn i undertaket.

– Etter bare et par dager med varmegrader er muggveksten i gang, særlig på nordsiden av taket, sier Zachariassen.

Går hull

Selv om etterisolering av loft kan gi betydelige besparelser i energibruken, er det ikke nok kun å tenke på strømregningen når man velger hvilke grep man skal ta, advares det i pressemeldingen.

– For mange er etterisolering av loftet den enkleste og billigste måten å spare kilowattimer på. Men det er også mulig å gjøre store feil. Enova er opptatt av å spare, men ikke fullt så opptatt av å fortelle om de byggtekniske utfordringene ved etterisolering av loft, sier seniorforsker Sverre Bjørn Holøs i Sintef Byggforsk.

Lufttett himling er en forutsetning før etterisolering. I vegger og tak på nyere hus er det som regel en dampsperre, det vil si tykk plast som hindrer fuktholdig varmluft fra boligen å sive ut i konstruksjonen. Over tid kan det bli hull i dampsperren på grunn av ettermontering av downlights, skruehull og andre modereringer av vegger og tak.

Hvis det er hull i dampsperren, for eksempel ved downlights eller ved gjennomføringer for rør eller kanaler, er det fare for at fuktig luft lekker opp på loftet.

Loftsluker må også være bygget som en lufttett ytterdør før man setter i gang.

De aller fleste boliger med kaldt loft har en luftespalte under takutstikket. Der kommer den kalde luften utenfra inn på loftet, og så går den ut igjen gjennom en ventilasjonsåpning eller en åpning øverst i mønet.

– Hvis du da ruller isolasjonsmattene helt ut mot taket, tetter du ventilasjonsåpningene og den nødvendige luftsirkulasjonen forsvinner, sier Sverre Bjørn Holøs i Sintef Byggforsk.

Holøs anbefaler å søke informasjon om riktig utførelse før man setter i gang med etterisolering eller andre arbeider.

Anbefaler avfukter

Det er ikke alltid etterisolering som er årsak til økt fukttilgang på kalde loft. Det kan også skyldes at bruken av huset har endret seg, heter det i pressemeldingen.

– Det er i praksis ingen som monterer ny dampsperre i taket, fordi den må ligge på nedsiden av bjelkelaget, varmesiden. Det betyr at himling og vegger må rives for å få etablert ny, tett dampsperre, sier Roger Zachariassen i Anticimex.

Anticimex mener den beste og rimeligste løsningen for fuktige loft ofte er å montere en mekanisk vifte med fuktsensor.