Forskere i SINTEF har utarbeidet et indikatorsett som skal hjelpe kommuner i gang med arbeidet og evaluering.
Foto: NVE
– Nå kan norske kommuner måle hvor gode de er på klimatilpasning
Kommunene har ansvar for å sikre arealer, bygg og infrastruktur mot klimapåkjenninger som flom, skred og styrtregn. SINTEF-forskere har nå utviklet et rammeverk for å måle hvordan de ligger an med arbeidet.
– Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret, slik at de som har ansvar for klimatilpasningen greier å innlemme måling og evaluering av tiltakene i sin hverdag, sier Edvard Sivertsen i SINTEF i en pressemelding.
Han har ledet arbeidet med å utvikle indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.
Indikatorene er delt inn i prosessindikatorer, tiltaksindikatorer og resultatindikatorer.
– Prosessindikatorer skal måle oppfølging av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er "Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?". Tiltaksindikatorer skal måle innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak for eksempel ved å se på andel vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt. Resultatindikatorene skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antall nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker, skriver SINTEF.
Indikatorene er utviklet i tett samarbeid med blant andre Trondheim kommune.
– Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og måle resultater av arbeidet, sier Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.
Indikatorene beskrives i rapporten Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner
Målgruppen er kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter og andre statlige organ, samt konsulenter som blir engasjert av kommuner og fylkeskommuner. Rammeverk og indikatorer er utviklet i dialog og samspill med kommunene Trondheim, Stjørdal og Oppdal og Statsforvalteren i Trøndelag. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet og Nettverk Klimatilpasning Trøndelag, og er et spin-off prosjekt fra Klima 2050.
