– Vedmusling har i alle tider vokst på stubber og gamle trær. Men de senere årene har soppen spredt seg og vokser i dag på hus og andre trekonstruksjoner over hele landet, sier Johan Mattsson i rådgivningsfirmaet Mycoteam ii en pressemelding.
Soppen trives på fuktig tremateriale og kan gjøre stor skade ved at den starter en forråtnelsesprosess.
– Vedmusling bryter ned cellulosen i treet slik at det råtner raskere. I skogen er dette greit, men ikke når den ødelegger hus og andre bygninger, sier Mattsson.
Mycoteam har fått henvendelser fra fortvilte boligeiere som forteller at huset deres nærmest går i oppløsning.
– Man merker ikke vedmuslingen i begynnelsen. Men etter noen år oppdager man at det vokser små hyller av sopp ut av veggflater, på vindskier, på terrassebord eller annet treverk. Da er det som regel for sent å gjøre noe, sier han.
Er skadene store nok, må alt treverket skiftes ut. Spesielt moderne bygninger, med tunge konstruksjoner i massivt tre, er krevende og kostbare å reparere etter en gjennomgående soppskade.
– Mange huseiere er dessverre ikke klar over at skader på bygninger som følge av råte og skadedyr ikke inngår i standardforsikringen. Har man inkludert dette tillegget i forsikringen, dekkes vedmusling på lik linje med andre råtesoppskader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring.
En forutsetning er at skaden har utviklet seg i avtaletiden, og at den er på innvendige konstruksjoner.
– Skader på utvendig treverk dekkes ikke da dette er en del av klimaskjoldet til en bygning og regnes som normalt påregnelig vedlikehold, sier Kringlebotten.
Dårlig byggeskikk
Ifølge Mattsson er det særlig to grunner til at vedmusling har fått en oppblomstring i Norge, og det er byggemåte og klimaendringer.
– Moderne trehus bygges så minimalistisk som mulig, uten beskyttelse i form av takutspring, panel eller impregnering. I tillegg har klimaet blitt mildere og våtere. Resultatet er vått treverk som er rene rugekasser for råtesopp, sier Mattsson.
Han mener byggebransjen må ta sin del av skylden for at problemet er blitt så stort.
– Vi har lenge registrert at klimaet har endret seg og blitt mer fuktig. Samtidig velges en byggestil som ikke er forenlig med et norsk klima med store mengder regn og snø, sier han.
På 1960-tallet ble det bygget en del trehus i liknende stil hvor treverket sto ubeskyttet. Men fordi husene fort fikk problemer med sopp og råte, gikk man bort fra denne stilen.
– Når man har gjort den samme feilen tidligere, er det rart at byggebransjen ikke har lært, men forsøker seg på samme byggestil igjen, sier Mattsson.
Våte vegger
Det er også andre årsaker til at nyere hus er mer utsatt for fuktrelaterte skader.
– Klimatiltak som energieffektivisering gjør at varmen i huset ikke slipper ut, og ytterveggene holdes kalde. Da blir det mindre opptørk av veggene enn når varmen siver ut av huset, sier Mattsson.
I tillegg har det kommet strengere regler til bruk av overflatebehandling med giftstoffer.
– Tidligere hadde vi et giftskall rundt treverket. Kobber, krom, sink og andre giftige metaller ble brukt i impregneringen. Det var svært miljøskadelig, og det er positivt at vi har sluttet med dette, men da må man også velge en byggestil som tåler vær og vind, sier Mattsson.
Hardfør sopp
Vedmusling har eksistert i mange hundre millioner år. Tresoppen kan overleve lange tørkeperioder og vil blomstre så snart den får tilgang til fukt igjen.
– Skal vi klare å redusere utbredelsen, må man unngå å bygge hus og konstruksjoner som av ulike årsaker trekker vann. Vi må sørge for en ytre beskyttelse av ubehandlet treverk og ha takrenner og takutspring som fører vannet vekk, sier Mattsson.
Dessuten må man ta hensyn til beliggenheten. Ligger huset utsatt til, er det enda viktigere med en beskyttelse.
– Det er også lov å bruke sunn fornuft. Å bygge en skråvegg mot sør er sjelden en god idé, sier Mattsson.
Mattsson mener arkitekter og utbyggere bør tenke mer på at bygningen skal ha lang levetid, enn et spennende utseende.
– Et hus som holder seg i mange år er dessuten mer miljøvennlig enn et som må renoveres til stadighet, sier Johan Mattsson i Mycoteam.
