Mye norsk skog er egnet for klimavennlig hogst

38 prosent av arealet i produktiv skog kan være egnet til såkalt lukket hogst.

– Lukket hogst betyr at man bare tar ut en del av trærne, slik at det etter hvert hogstinngrep står igjen trær, sier skogforsker Aksel Granhus ved Nibio på Ås i en pressemelding.

Sammen med forskere fra andre institutter har Granhus undersøkt klimaeffekten ved slik hogst, som fører til at skogen binder mer CO2. I et scenario med mye lukket hogst, kan skogen binde 32 millioner tonn CO2 mer enn dagens hogstmetoder fram mot 2100.

Til sammenligning var Norges samlede klimagassutslipp i 2022 på 48,9 millioner tonn.

Like mye tømmer

I scenarioet har forskerne hatt som krav om at det skal hogges like mye tømmer som med dagens hogstmetoder, hvor flatehogst er rådende. Flatehogst innebærer å hogge ned nesten alle trærne i et område, noe som er et dramatisk inngrep i skogen.

Lukket hogst forutsetter imidlertid at det hogges på et større areal. Da kreves flere skogsveier og annen infrastruktur.

– Målsettingen om å øke andelen lukket hogst, og samtidig opprettholde et avvirkningskvantum på samme nivå som med dagens skogbehandling, kan bli krevende å kombinere, sier Granhus.

Viktige sopper

For det biologiske mangfoldet kan lukket hogst være positivt, først og fremst de viktige mykorrhiza-soppene og andre arter som trenger skyggefulle steder å vokse i.

Men dersom økt andel lukket hogst fører til hogst på større områder totalt sett, vil dette kunne ha negative effekter for andre dyr, planter og sopper, ifølge forskerne.

Effekten av lukket hogst kontra flatehogst blir vurdert som nokså liten når det gjelder økologisk tilstand og såkalt naturindeks.

Et siste moment som forskerne har undersøkt, handler om vannføring. Trær tar opp mye vann, og hvis alle trærne forsvinner, blir det mer avrenning og erosjon.

De positive effektene av mindre erosjon og avrenning vil imidlertid kunne motvirkes av at hogstarealet blir større med lukket hogst. Da blir det behov for flere veier og at store maskin er kjører inn oftere, noe som kan påvirke erosjon.