Munch atop a skyscraper

Solen i den endeløse horisonten foran Munchmuseet i Bjørvika har fortsatt ikke gått ned. Et titalls arbeidere med hjelm og refleksvest er en etter en på vei opp på taket på det halvferdige bygget.

De skal samles til en fotoseanse på bjelken helt øverst og helt ytterst på den såkalte knekken på det nye museet.

For å etterligne det ikoniske bildet «Lunch atop a skyscraper» fra Rockefeller Center på Manhattan, er det kjøpt inn pizza til kveldsmat til hele gjengen.

– Det er ikke alltid arbeidsdagen er like idyllisk som i dag. Det hender vi må måke snø og renske takrenner for diverse drit og segmenter også, sier tilkomsttekniker Even Berntsen i Høyden lattermildt.

– Det er for så vidt greit. Hadde vi bare hatt dager som dette, ville vi blitt lei det også, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Episke solnedganger

Berntsen og kollegaen Johannes Weiser står på toppbjelken allerede.

– Det er magisk å stå så langt ute og se utover. Det er bare luft rundt deg. Ingen hindringer, ikke noe støy. Fullstendig fri sikt. Det er helt rått, sier Weiser.

Sammen med et titalls andre tilkomstteknikere fra Høyden jobber de to med montering av vinduer og aluminiumsplater på dagtid og brannmaling på kveldstid.

– Jobben som tilkomsttekniker er veldig variert, og det er det som gjør den så spennende. Den ene delen av jobben handler om å henge i tau, og sikkerhet knyttet til det. Den andre delen av jobben handler om oppgavene vi utfører mens vi henger i tau, sier Berntsen.

– Siden jeg begynte her for ett år siden har jeg utført arbeidsoppgaver i tau innen alt fra elektro, rør, betong og maling til montering av vinduer og vedlikeholdssystemer på nybygg. Du rekker ikke å bli lei av en oppgave før du får en ny en, legger Weiser til.

Han vender blikket mot solen som beveger seg bak et tynt skydekke. Den skaper et fint fargespill på himmelen.

– Vi har hatt helt episke solnedganger på byggeplassen nesten hver dag de siste ukene. I denne jobben har vi ofte god utsikt, men her oppe er det spesielt fint, sier Weiser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Går du utfor, er det ferdig

Men tilkomstteknikerne i Høyden jobber ikke bare med bygg under oppføring. De fleste jobbene er vedlikeholdsoppdrag på eksisterende bygg.

Vi spoler derfor tilbake en uke, og beveger oss noen få kvartaler til det nest høyeste bygget i Oslo.

På taket på Posthuset gjør Thomas Horgen, fagansvarlig

for tilkomstteknikk i Høyden, og driftansvarlig Eirik Persson seg klare til å rappellere ned den 112 meter høye fasaden.

– Ser du den kanten der? Det er selve kanten. Går du utfor, er det ferdig. Det er en vaier nære kanten, og vi går aldri utenfor den uten å være koblet til en sele, sier Horgen.

De to kollegaene skal inspisere fasaden på østsiden av det enorme bygget, og deretter levere en tilstandsrapport til oppdragsgiveren Entra. Samtidig jobber fire Høyden-ansatte med å vaske vinduer.

– Her gjør vi alt fra vedlikeholdsarbeid, som å vaske vinduer og utbedre feil på fasaden, til å løfte og montere 300 kilos vinduer 100 meter over hodet til folk. Vi spesialiserer oss på oppdrag i høyden, og jobber der ingen andre kommer til. Det er ingen andre i Oslo som kan gjøre det vi gjør, sier Persson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Krysser aldri fingrene

Svetten pipler fra pannene deres i sommervarmen, mens de kobler til tau og sikkerhetsseler og beveger seg mot kanten. Selve kanten.

Langt der nede høres lyden av sirener.

– Hender det dere blir nervøse når dere henger og dingler hundre meter over asfalten?

– Nei, vi har et ekstremt fokus på HMS. Vernenivået er tilpasset risikoen og vel så det. Vi krysser aldri fingrene og tenker «håper dette går bra». Vi vet det går bra, sier Horgen.

Han forteller at tilkomstteknikere, enten de jobber på land eller offshore, må følge standarden NS 9600. Det er den nasjonale standarden for arbeid i tau, som beskriver både krav til og sertifisering av personell, utførende virksomheter og opplæringsvirksomheter.

– Til dags dato har det ikke vært en eneste alvorlig ulykke blant tilkomstteknikere som følger den norske standarden. Inkludert offshore, jobbes det 300.000 timer i tau i Norge hvert år. Det er en ikke ubetydelig mengde, og ulykkesstatistikken taler for seg, sier Horgen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tar selfier fra møterommet

Han forstår likevel at mange synes det ser farlig ut.

– Jeg skjønner det, men det er bare følelsesbasert. Sett i sammenheng med antall ulykker blant arbeidere i stillas og i byggebransjen generelt, blir det rart å kalle denne jobben farlig. Det er tvert imot en trygg jobb, sier Horgen.

– Hvordan reagerer de på innsiden av vinduene når dere plutselig dukker opp utenfor?

– Hehe, det hender vi beveger oss forbi møterom. Da er det mange som tar bilder og vinker. Noen poser sammen med oss og tar selfier, sier Persson.

– Jeg fant en feil på vestfasaden på Posthuset for en stund siden, men visste ikke hvilken etasje jeg var på. Da fikk jeg kontakt med en dame på innsiden, og med tegnspråk prøvde jeg å spørre hvilken etasje det var. Hun samlet en stor gjeng, som sammen prøvde å tyde hva jeg spurte om. De skjønte det til slutt, og skrev det på et ark til meg. Det var gøy, legger Horgen til lattermildt.

De to tar godt tak i hvert sitt tau, beveger seg baklengs utfor kanten og ser ned.

Hustakene, veiene og togskinnene rundt Oslo S former seg som kronglete tentakler i ulike retninger.

– Helt ok utsikt, gliser Horgen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil ha mer konkurranse

I lobbyen, 26 etasjer lenger nede, sitter daglig leder Ola Østtveit Agledahl i Høyden. Han sier de har mange oppdrag om dagen, og at det er rom for flere tilkomstteknikere i Oslo.

– Vi vil gjerne ha konkurranse fra selskaper som driver med tilkomstteknikk. Det kan bidra til at flere får øynene opp for arbeid i tau. Hovedkonkurrentene våre i dag er fasadeheiser og lifter, sier han.

Agledahl forteller at stadig flere bygg i Oslo og omegn tilpasses for arbeid i tau.

– Det er flere grunner til det. Arkitekturen er blitt såpass spesiell på enkelte bygg at fasadene ikke egner seg for tradisjonelle heiser og lifter. Det blir også stadig trangere bygulv. I Bjørvika for eksempel er det mange steder du ikke kommer til med så store verktøy, sier han.

Høyden har jobbet på en rekke bygg i den nye bydelen.

– Deloitte-huset, Diagonale, Deichmanske, Munchmuseet og enda flere. Vi har også jobbet på kjente bygg som Oslo City, Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket. Samtidig har vi kompetanse til å utføre arbeid på anleggsprosjekter, og jobbet nylig på den nye Farrisbrua i Vestfold, sier Agledahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Munchmuseet skiller seg ut

Munchmuseet peker seg imidlertid ut som et unikt prosjektet for bedriften. Av flere årsaker:

– Det skiller seg ut ved at vi har vært involvert i prosjektet

helt fra starten. Allerede i 2015 møtte vi den spanske arkitekten og utførte en mulighetsstudie for hvordan bygget kunne vedlikeholdes med tau i framtiden. De gikk sammen med LPO arkitekter og byggherren inn for løsningen, og nå som byget oppføres har vi fått jobben med brannmaling og vindusmontering, sier han og fortsetter:

– I tillegg skal vi installere skinnesystemer inne i museet, som legger til rette for at vinduene i årene framover skal vaskes ved bruk av tau. På sikt kan vi få det oppdraget også, og dermed jobbe på Munchmuseet i hele byggets levetid. Det er helt ideelt.

Per Egil Steen, som er prosjektdirektør i Kultur og Idrettsbygg Oslo KF for kulturbyggene i Bjørvika, sier de så langt er fornøyde med arbeidet i høyden.

– Selv om dette ikke er en vanlig montasjemetode, så er Høyden spesialisert på dette. Selve arbeidet som utføres med innfesting av rammer og glass, er ikke spesielt komplisert. Ekspertisen ligger i å planlegge og gjennomføre arbeidsoperasjoner i områder med vanskelig tilkomst, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Større krav til sikkerhetsrutiner

– Hva tenker du om arbeid i tau som arbeidsform, og hvorfor vil dere benytte denne metoden?

– Det er nok ikke en arbeidsform som passer for hvem som helst. Entreprenøren valgte metoden blant annet på grunn av byggets utforming med helning utover. Formen gjør det komplisert å kun benytte kran for montasje, sier Steen og legger til:

– I våre byggeprosjekter vil vi aldri godta at noe går ut over personsikkerheten. Om det er tau, treverk, aluminium eller stål som sikrer, er underordnet. Det ser spektakulært og risikofylt ut når operatørene henger 50 til 60 meter over bakken, men de er festet med to separate tau og hvert av disse tåler en belastning på flere tonn.

Jens Gran, prosjektleder i Standard Norge, mener at tilkomstteknikk kan føre til både bedre sikkerhet og faglig kvalitet enn for eksempel bruk av stillas og kraner alene.

– Ikke minst når det gjelder jobber som inspeksjon og rigging av løfteredskap har arbeid i tau klare fordeler. Ofte brukes også taumetoder i kombinasjon med andre metoder, for eksempel ved bygging eller riving av stillas, sier han.

Gran sier tilgjengelig statistikk viser at tilkomstteknikk gir færre ulykker og hendelser enn andre metoder for arbeid i høyden. Metoden stiller imidlertid større krav til sikkerhetsrutiner.

– Metoden forutsetter høy kompetanse, og det er ekstremt viktig. Vi har anvendt denne tilkomstteknikken i Norge i rundt 30 år. Det er en gjennomprøvd og sikker måte å ta seg fram på, og vi er opptatt av å få etablert metoden bedre innen landbasert virksomhet, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra fjellet til byen

Tilbake på taket på Munchmuseet har klokken passert ni på kvelden, men tilkomstteknikerne er fortsatt i sving.

Under dem vrimler det av folk på vei til og fra Sørenga. Fra over 60 meters høyde, ser de ut som små maur.

– Du merker et lite sug i magen de første 20 sekundene du står her, men så går det over. Alle har litt høydeskrekk, selv vi. Kunsten er bare å roe seg og vende seg til situasjonen, sier Even Berntsen.

Han og kollegaene er vant til livet i høyden både når de jobber og når de har fri.

– De fleste som jobber her, driver mye med klatring i fritiden, og tar med seg kunnskapen fra fjellet til byen. Selv jobber jeg deltid som fjellfører i Jotunheimen. Klatring er hovedinteressen min også, så de to jobbene er en perfekt kombinasjon. Dette er byens svar på fjellet, sier Berntsen.