Milliardsprekker i kø for Bane NOR - varsler risiko for fem milliarder i kostnadsøkning på Follobanen

Samferdselsdepartementet varslet fredag at flere jernbaneprosjekter vil få store kostnadsøkninger.

Blant prosjektene finner vi tidenes største jernbaneprosjekt, Follobanen, samt utbyggingen Sandbukta-Moss på Østfoldbanen.

Follobanen sprekker med fem milliarder, mens Sandbukta-Moss sprekker med tre milliarder utover rammen på over 10 milliarder.

7,2 milliarder i økning på ett år

Det er ikke lenge siden Stortinget vedtok en ny kostnadsramme for Follobanen på 30,9 milliarder kroner.

Samtidig ble åpningen skjøvet på med ett år til desember 2022.

De fem milliardene som nå varsles i kostnadsøkninger, kommer i tillegg til de 2,2 milliardene som ble varslet for litt over ett år siden

Fremdeles blir utkastelsen av Condotte trukket frem som en av årsakene til de enorme sprekkene.

– Entreprenør-konkurs og vanskeligere grunnforhold er blant årsakene. Bane NOR går nå gjennom prosjektet, og vil komme med endelig beregning av ny kostnadsramme. Samferdselsdepartementet har tidligere varslet en evaluering av Follobane-prosjektet, og den siste tids utvikling vil bli inkludert i dette arbeidet, skriver Samferdselsdepartementet i meldingen.

Korona-situasjonen kan påvirke bildet ytterligere

Usikkerhet knyttet til korona-viruset er ikke tatt inn i de nye beregningene til Bane NOR.

Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund utelukker ikke at korona-situasjonen kan påvirke tids- og kostnadsbildet ytterligere enn det som er varslet i dag.

– Koronaviruset kan påvirke tidsrammen, og tid har en tendens til å påvirke kostnader. Men dette er ikke noe vi ser per dags dato, sier Gorm Frimannslund til Byggeindustrien.

Han understreker at Bane NOR fortsatt jobber for å åpne Follobanen i desember 2022, selv om de varsler at det kan komme en ny utsettelse.

- Det er risiko beheftet ved dette, men vi gjør alt hva vi kan for å ikke måtte utsette enda en gang, sier Frimannslund.

– Condottes økonomiske utfordringer blir sammen med krevende grunnforhold trukket frem som årsak i en pressemelding fra departementet. Hvor er de største utfordringene?

– Det er i all hovedsak snakk om kostnadsøkninger knyttet til krevende grunnarbeider rundt Oslo S. Men det er et sammensatt bilde som også inkluderer de andre delprosjektene. Vi ser også at utfordringene i kjølvannet av Condotte-konkursen har noen følgekonsekvenser. Men jeg har per nå ikke en detaljert oversikt foran meg over hvor store økningene er på de ulike delprosjektene. Det må vi komme tilbake til, sier Frimannslund.

Kontraktsdiskusjoner pågår

Han innrømmer at de fortsatt er kontraktsdiskusjoner med det spansk-italienske arbeidsfellesskapet Acciona Ghella som har den største kontrakten i tunnelen mellom Oslo og Ski.

– Ja, vi har en kontraktsdiskusjon med AGJV, men den er det også tatt høyde for i dette varselet. Dette er en sak som vi ønsker å løse utenomrettslig, sier Gorm Frimannslund.

– Dette er et prosjekt som ble omtalt som et marerittprosjekt av statsminister Erna Solberg i januar. Etter ytterligere milliardsprekk og fare for å måtte utsette åpning enda en gang, er det en karakteristikk du kjenner deg igjen i?

– Nei, jeg ville ikke brukt det ordet. Men dette er et utfordrende og komplekst prosjekt med stor iboende risiko. Det aller mest krevende er det arbeidet som skjer inn mot Oslo. Det går trafikk i dette området hele tiden, og vi kan ikke forstyrre togtrafikken når vi jobber med vanskelige grunnarbeider, sier Frimannslund og legger til:

– Jeg tror det vil gå lang tid før vi ser et like krevende jernbaneprosjekt i Norge som det Follobanen har vist seg å være. Kanskje den nye togtunnelen under Oslo blir like krevende, men dette er et ekstraordinært prosjekt. Det er ikke alt som lar seg avklare på forhånd, sier Gorm Frimannslund.

– Du sitter som konsernsjef med øverste ansvar her, vil du vurdere din stilling på bakgrunn av de nye milliardsprekkene som nå varsles?

– Jeg vurderer det ikke dithen at det er noen som har gjort feil i disse prosjektene. Det er prosjektenes iboende risiko i veldig kompliserte prosjekter som har ført oss dit vi er i dag. Det må bli opp til mitt styre og andre å vurdere hvordan jeg styrer Bane NOR, sier Frimannslund.

- Men det er mange ting ved dette prosjektet som ikke har gått på skinner og som ikke har med iboende risiko og krevende jernbanearbeider å gjøre. Blant annet har dere vært nødt til å betale ut nærmere 300 millioner kroner i erstatning til en entreprenør som ikke har tatt et spadetak på prosjektet?

– Det er helt riktig at det er noen andre tilfeller også, men man må huske på at den saken du referer til ligger tilbake i Jernbaneverkets tid da verken jeg eller dagens prosjektdirektør eller utbyggingsdirektør var involvert. Det ligger langt bak i tid, og vi skulle aller helst sett at det ikke hadde skjedd. Når det er sagt, så kan jeg være tydelig på at dette ikke er en hyggelig situasjon å være i. Jeg synes det er utrolig kjedelig å måtte gå ut med sånne kostnadsøkninger, sier Frimannslund.

Tre-milliardersprekk på Østfoldbanen

Follobanen er ikke alene om å sprekke med flere milliarder, det gjør også Intercity-prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad.

I forslag til statsbudsjett for 2020 ble Stortinget orientert om behov for å øke kostnadsrammen for InterCity-prosjektet på Østfoldbanen. Kostnadsrammen er per i dag på 10,4 milliarder kroner.

– Foreløpige anslag angir at det kan være behov for å øke rammen med inntil tre milliarder kroner. Hovedgrunnen er et anstrengt leverandørmarked, heter det i meldingen fra departementet.

Fra før av er det kjent at dårligere grunnforhold enn først antatt er hovedårsaken til at det vil bli langt dyrere å bygge dobbeltspor på strekningen Råde-Fredrikstad-Sarpsborg enn tidligere lagt til grunn.

Gorm Frimannslund forklarer sprekken på Østfoldbanen slik:

– Hovedårsakene er at vi endte opp med høyere kontraktssummer etter anbudsprosessene enn det vi hadde i våre beregninger. Det så vi tidlig, og dette er også beskrevet i statsbudsjettet for inneværende år. Det var en mer varslet kostnadsøkning enn den vi ser på Follobanen, sier Frimannslund til Byggeindustrien.

– Også i dette prosjektet ligger det rettssaker og venter, er dette hensyntatt i beregningene?

– Når vi lager estimater, så prøver vi å ta høyde for både forlik vi forventer å inngå og rettssakene som er varslet. Dessverre er den en del sånne saker knyttet til store jernbaneutbygginger. Det skal være hensyntatt i Sandbukta-Moss-prosjektet, sier Frimannslund.

Regjeringen kommer tilbake med løsninger

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) har gitt følgende kommentar om kostnadssprekkene i en pressemelding:

– Regjeringen vil komme tilbake til hvordan vi skal løse utfordringen med økte kostnader i jernbanesektoren. Hensikten med meldingen som vi har lagt fram i dag, er først og fremst å orientere Stortinget og offentligheten om at den offensive satsingen på jernbane har blitt mer krevende. Hovedgrunnen er at flere av prosjektene har blitt mye dyrere enn det man tidligere har anslått og planlagt for, sier samferdselsministeren i meldingen.

Vestfoldbanen: Fremskyndet utbyggingstakt
Etter at statsbudsjettet for 2020 ble vedtatt, har Samferdselsdepartementet blitt orientert av Jernbanedirektoratet og Bane NOR om at det er inngått kontrakter med entreprenører for to prosjekter på Vestfoldbanen som gir større utbetalinger i 2020 og 2021 enn anslått i forslaget til statsbudsjett for 2020.

Kontraktene for InterCity-prosjektene Drammen-Kobbervikdalen og Nykirke-Barkåker holder seg ifølge departementet fortsatt innenfor styringsrammene for de to utbyggingene. Det er lagt opp til å starte trafikken i 2024.

For Drammen-Kobbervikdalen er det ett år tidligere enn anslått ferdigstilling i statsbudsjettforslaget for 2020.

– De siste årene har vi startet en historisk satsing på jernbane. Bevilgningene har økt med nær 90 prosent siden 2013, og de siste syv årene har tallet på togreiser økt med over 25 prosent, til om lag 80 millioner i 2019. Nye tog settes inn i trafikk og rutetilbudet har blitt bedre. Det har strømmet penger til jernbanesektoren, og det strømmer passasjerer til togene. Vi gjennomfører en jernbanereform som gir et bedre togtilbud for pengene. Samtidig opplever vi kostnadssprekker i flere utbyggingsprosjekter. Den pågående koronapandemien skaper også usikkerhet om fremdrift i jernbaneinvesteringene. Dette gjør det krevende å holde utbyggingsfremdriften som det har vært lagt opp til, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i pressemeldingen.