Miljøpsykolog: Derfor er omgivelsene så viktige for oss

Under Arendalsuka i fjor holdt hun foredraget «Hvordan påvirkes vi av fysiske omgivelser?» under et arrangement i regi av arkitektorganisasjonene.

Omgivelsene har betydning for livskvaliteten vår, og for hvordan vi ser på oss selv, forklarer Hauge, og utdyper:

– Omgivelsene påvirker oss både direkte og indirekte. De kan legge føringer for hva som er mulig å gjøre, for eksempel om vi har plass til besøk, eller om det er lett å komme seg til en park, og på den måten påvirke vårt sosiale liv. Slik legger de føringer for livskvalitet. Ikke dermed sagt at de har noen deterministisk påvirkning, men omgivelsene kan gjøre noe atferd lettere enn annen atferd.

I tillegg gir omgivelsene oss estetiske opplevelser, som vi blir påvirket av, og naturomgivelser eller naturelementer i arkitektur oppleves godt, forklarer hun.

– Jeg synes den indirekte, symbolske dimensjonen ved omgivelsene er spennende. Bygg og omgivelser kan leses som tegn på verdi og omsorg. For eksempel vil en god utforming av et sykehus gi signaler til pasientene om at de har verdi, at noen har omsorg for dem, og at det er et profesjonelt miljø. Boligområder kan ha betydning for hvordan man ser på seg selv, og gjennom hvordan de signaliserer beboernes inkludering og verdi i samfunnet. Mye av denne påvirkningen er vi ikke bevisst, og man blir jo vant til omgivelsene man har. Forandring i omgivelsene er dermed bevisstgjørende for betydningen de har, sier hun.

Åshild Lappegard Hauge jobber for tiden med forskningsprosjekter innen miljøpsykologi, blant annet om friluftssykehus sin betydning for opphold på sykehus, og forskning om normer for ombruk av byggematerialer.

Pent og stygt?

– Når bygg - eller bymiljøer, av mange oppfattes som pene eller stygge: Kan man si at det ligger noe objektivt til grunn for en slik oppfatning?

– Det er mange miljøpsykologiske teorier som prøver å forklare estetiske preferanser. Da skilles det ofte mellom universelle, kulturelle og individuelle preferanser. Veldig mye av hva mennesker synes er fint, er felles preferanser. Noen forklarer dette som ‘universelle preferanser’ basert på evolusjonsteori om hva som ga mennesker i urtiden overlevelse. Gjennomgående i all preferanseforskning er de positive opplevelsene og effektene av natur: Fruktbar natur gav overlevelse. Moderat kompleksitet ga nye muligheter uten at man gikk seg bort, forklarer psykologiprofessoren, og legger til:

– Miljøer med god oversikt, orden og renhold fremmet overlevelse, og kan være en grunn til at slike miljøer foretrekkes.

Videre kan det, innenfor en kultur eller innenfor grupper, være visse tradisjoner og assosiasjoner til byggestiler som gjør at noen omgivelser blir foretrukket, forklarer hun. Hva den enkelte har preferanse for er basert på personlig historie og de miljøene man selv har vært eksponert for.

– Vi liker også omgivelser som ‘vår gruppe’ liker, fordi det er med på å bygge en felles sosial identitet med de menneskene vi ønsker å høre til, sier hun, og peker på at det også finnes forskning som viser at folk flest foretrekker omgivelser med historiske spor («sjel») framfor helt nye omgivelser, så lenge de er velholdte.

Naturelementer og utsikt

– Hva kan miljøpsykologi bidra med innenfor byplanlegging og arkitektur?

– Det er mye forskning på brukerpreferanser av omgivelser og bygg innen miljøpsykologien. Men det er ikke dermed sagt at man kan finne noe en-til-en-forhold mellom bestemte utforminger og bestemte opplevelser. Det er alltid en helhet og en kontekst som vil spille inn på opplevelsen. Man vet at naturelementer og utsikt til natur gir smertelindring og lavere blodtrykk for pasienter på sykehus, men akkurat hvordan utformingen bør være, sier jo ikke forskningen noe om. Bare hvilke elementer som bør være til stede, sier Hauge, som skulle ønske at planleggere, arkitekter og utbyggere likevel var mer interessert i denne litteraturen.

– Ikke som en fasit, men som utgangspunkt for tolkning, understreker hun.

Et eksempel på dette er en gjennomgang av forskning på utforming av helsebygg: «EBD 2020 – Evidensbaserad design: Forskning som stöd för utforming av den fysiska vårdmiljön» (chalmers.se).

– Har du noen tanker om Arkitekturopprøret og den kritikken de fremmer mot mye av det som har vært bygget de siste årene?

– Jeg synes Arkitekturopprøret er spennende og brukerperspektivet svært viktig. Arkitektur er både en «tjeneste» og en kunstform, og en annerledes kunstform på den måten at den angår flere enn de som oppsøker den. Man kan ikke velge den bort. Vi kan velge å ikke gå på kunstgalleri hvis vi vil unngå moderne kunst, eller velge å ikke dra på konsert med musikk vi ikke liker. Men arkitektur i vår felles visuelle allmenning er noe som angår oss alle. Det er viktig for livskvalitet at innbyggere i en by opplever at arkitekturen gjør den til et godt sted å være.

– Mer dialog om hva slags omgivelser vi trenger og ønsker oss er bra, avslutter Åshild Lappegård Hauge.