Miljøbygg reagerer på offentlig risikofraskrivelse

Miljøbygg har sitt hovedkontor på Gjøvik og har fylkeskommunen og kommunene i Oppland som meget viktige oppdragsgivere. Administrerende direktør Helge J. Nakken forteller til Byggeindustrien at de nå dessverre ser en utvikling der byggherrene i sine anbudskonkurranser velger å sette til side hovedprinsippene i NS8407 (standardkontrakt for totalentreprise) slik at mer risiko blir overført til totalentreprenøren.

– Vi opplever urimelige kontraktsbestemmelser som forrykker balansen i avtalen mellom byggherre og entreprenør, hevder Nakken.

Kalkulasjonssjef Knut Brøste i Miljøbygg kan bekrefte at de i en veldig høy andel av de offentlige anbudskonkurransene med totalentrepriser blir pålagt et større risikoansvar enn det standardene i NS8407 legger opp til.

– Avvik er i ferd med å bli hovedregelen og det er i strid med standardens intensjon, sier han.

Nakken og Brøste påpeker at hovedpoenget med bransjestandarden er å ha en godt balansert risikofordeling og de minner om at en samlet bygg- og anleggsnæring står bak standarden.

Må ta risiko for prosjektert materiale

Bestemmelsen Miljøbygg mener det syndes mest imot er knyttet til risikoen for prosjektert materiale. Ifølge NS8407 punkt 24.1 er hovedregelen at byggherre har ansvaret for løsninger og prosjektert materiale som er beskrevet i konkurransegrunnlaget, men ifølge Nakken og Brøste blir dette punktet «alltid» erstattet med punkt 24.2 som er en unntaksregel som sier at entreprenøren må påta seg ansvaret som om han skulle utviklet prosjektet selv. Entreprenør skal ved slike tilfeller minst få fem uker til å gjennomgå det ferdig prosjekterte materialet, men konkurransegrunnlag Miljøbygg viser til Byggeindustrien forteller at det også avvikes fra unntaksregelen.

– I de verste tilfellene forlanger kommuner at entreprenør skal påta seg ansvaret allerede ved innlevering av anbud eller etter to uker, sier Nakken og viser frem et eksempel der hovedbestemmelsene i punkt 24.1 er fjernet og erstattet med følgende; «Totalentreprenøren har godtatt prosjekteringsdokumenter overgitt av byggherren i forbindelse med konkurransen om totalentreprisen. Totalentreprenøren har overtatt det fulle og hele ansvaret for dette prosjekteringsmaterialet og kan ikke påberope seg eventuelle feil og mangler i dette materialet som gir grunnlag for tilleggsvederlag»

Knut Brøste viser frem to andre konkurransegrunnlag hvor det under avsnittet «avtalt risikoovergang (NS8407 pkt. 24.2)» står at «totalentreprenøren har risikoen for løsninger og annen prosjektering som er utarbeidet av byggherren før kontraktsinngåelse».

– Meningsløs praksis

– For oss virker det underlig å bruke omforente standarder hvis regelen er at disse skal avvikes. Særlig er dette problematisk når det offentlige er ”verstingen” i klassen, sier Nakken. – Hovedprinsippet i NS8407 er at man skal ha ansvaret for det man selv gjør og påvirker. Dette gjelder ikke lenger ved de aller fleste totalentreprisene for offentlige byggherrer. Der må vi som entreprenør ta et totalansvar for prosjekteringen som er gjort i tilbudsgrunnlaget og det til tross for at prosjekteringen ofte har kommet veldig langt når prosjektene lyses ut, fortsetter han.

Knut Brøste tilføyer at det er problematisk å ta forbehold om prosjekteringen i tilbudet, da lov om offentlige anskaffelser sier at forbehold kan være grunn til å forkaste tilbud.

– Man blir på mange måter fanget litt i loven. Enten må man bli med på risikoovertakelse eller så blir man forkastet, sier han.

Det er i forbindelse med prosjektert materiale at Miljøbygg opplever størst risikoovertakelse, men ifølge Brøste finnes det også eksempler på tilbudsgrunnlag der byggherre overfører hele risikoen for grunnforhold til entreprenøren.

– Dette er også i strid med hovedprinsippene i standarden, poengterer Brøste.

«Dagmulktbombe»»

Nakken og Brøste kommer også inn på risiko knyttet til prøveperioden, et område som for øvrig i liten grad er behandlet i NS8407. Miljøbygg synes det er problematisk at mange kommuner nå forskyver overtakelsen til etter prøveperioden. De reagerer spesielt sterkt på at det i forbindelse med prøveperioden legges opp til det Nakken beskriver som en «bombe» i forhold til dagmulkt. Han trekker frem et prosjekt hvor Miljøbygg møtte på følgende formulering; ”Det påløper ikke dagmulkt i prøveperioden med mindre overtakelse blir nektet ved utløpet av prøveperioden. Dersom overtakelse nektes ved utløpet av prøveperioden, løper full dagmulkt i hele prøveperioden.”

– Her kan man risikere dagmulkt på 10 prosent av kontraktssummen da byggherre enkelt kan manøvrere seg inn i en situasjon med påstått full dagmulkt. Riktig nok skal det være en saklig grunn for å nekte overtakelse, men dette kan fort ende opp i en situasjon der entreprenøren trøttes ut i rettsapparatet – og så ender man opp med et forlik hvor man deler på to, sier Nakken.

Vil velge bort et ubalansert prosjekt

Miljøbygg-sjefen mener det både er kortsiktig og uklokt å overføre mer risiko til entreprenør.

– Risiko må prises og i et normalmarked tror jeg da kostanden blir høyere enn hvis man har en balansert kontrakt som følger hovedreglene i standarden, sier Nakken.

Han påpeker at det har vært en periode med til dels lite aktivitet i Oppland og det gjør at entreprenørene i en del tilfeller godtar mer og tar en større risiko enn de strengt tatt burde gjøre.

– I et marked med få oppdrag og tøff konkurranse kan det nok hende at byggherre både kan ta liten risiko og samtidig få et rimelig bygg. Spørsmålet er om de er tjent med at det skapes et cowboy-marked der det er entreprenøren som tør og «lene seg lengst ut av vinduet» som vinner, sier Nakken.

Han tror de offentlige byggherrene fort kan møte seg selv i døra hvis de ikke endrer risikobalansen i prosjektene.

– Markedet i Oppland har tatt seg opp igjen og vi har både offentlige og private prosjekter som skal bygges. I et slikt marked må vi gjøre en avveining på hva vi skal regne på. Hvis det da står mellom et offentlig prosjekt der man avviker fra NS 8407 og et privat prosjekt der man følger hovedregelen i standarden, vil det være naturlig å velge prosjektet med en fornuftig risikobalanse. Det burde være et tankekors for de offentlige innkjøperne, understreker Nakken.

Les mer i Byggeindustrien nummer 18.