Mener brannoppstillingsplasser fører til nedprioritering av uteområder

Kjersti Prytz Cederkvist jobber som landskapsarkitekt i Grindaker. Hun forteller at spørsmålet om doble trapperom oftest blir begrunnet med økonomi.

– Vi prøver alltid å spille inn tidlig i prosessen til utbygger at det bør legges til rette for to separate trapperom, slik at man slipper alle oppstillingsplassene. Vi ønsker å bevisstgjøre de som er i posisjon til å endre dette, sier Cederkvist til Byggeindustrien.

Landskapsarkitekten og en kollega av henne løftet nylig problematikken i et leserinnlegg på nettstedet Arkitektur.no.

– Det kan handle om strukturering av leiligheter, høyere byggekostnader og færre kvadratmeter til leiligheter. Men vi mener det er verdt det for at man skal få mulighet til å lage gode uterom, og at uteområdene ofte nedprioriteres, påpeker Cederkvist.

Store arealer

Boligkjøpere og andre som ikke er fagfolk vil kanskje ikke legge merke til eller skjønne at de store, asfalterte arealene i boligprosjekter ofte er på grunn av brannoppstilling, forteller landskapsarkitekten.

– Skal man manøvrere en stor stigebil i et trangt uterom, så går det med store arealer, og plasseringen av oppstillingsplassene er veldig låst fordi de skal nå vinduer og balkonger i alle leiligheter. Har man i tillegg ensidige leiligheter, trengs oppstillingsplasser på begge sider av bygget. Det blir en veldig tydelig premissgiver for hvordan vi kan utforme uteområdene. En brannoppstillingsplass tar 84 kvadratmeter, og det kan ofte være fem til seks oppstillingsplasser inne i gårdsrommet, sier Cederkvist.

Hun tror det aller beste hadde vært å si at to trapperom er regelen, og så er brannoppstillingsplass et unntak.

– Men vi opplever at brannoppstillingsplasser nå i praksis har blitt regelen. Vi mener man bør gjøre noe med formuleringen i teknisk forskrift og i Plan- og bygningsetatens utearealnormer, forteller Cederkvist.

Det er en overordnet målsetting i samfunnet i dag at man skal bygge kompakt og fortette, ifølge Cederkvist.

– Da blir det enda viktigere å bruke arealet man har til beste for mennesker og natur. Uterommene skal legge til rette for opphold, lek, biologisk mangfold og håndtering av overvann. Brannoppstillingsplasser gir ikke kvalitet, men er bare et resultat av rene økonomiske vurderinger. Det blir meningsløst når man har begrenset med plass, sier hun.

Norsk Eiendom – I stedet for flere krav som landskapsarkitekten ber om, så bør vi få færre

Administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, sier det vi trenger å diskutere nå er hvilke fordyrende krav som kan fjernes.

– Er det noe vi har mer enn nok av i norsk byggeregelverk, så er det fordyrende krav. Alle gode intensjoner for kvalitet med mer har kommet inn i regelverket utformet som krav, og har gjort byggerier dyrere og dyrere. Landskapsarkitekten bidrar med sitt utspill ikke til at boligene blir rimeligere, i en tid der vi ønsker å bygge boliger som også sykepleieren og læreren kan kjøpe. Folk har ikke råd til å kjøpe det som bygges lenger. Vi har presset oss inn i et hjørne som vi ikke kommer oss ut av, sier hun til Byggeindustrien.

Selv om tanken bak er god, må vi stoppe opp litt nå, ifølge sjefen i Norsk Eiendom.

– I stedet for flere krav som landskapsarkitekten ber om, så bør vi få færre. Utbyggerne og deres rådgivere bør få større frihet til å gjøre vurderinger ut fra den enkelte tomt og prosjekt. De kan da gjøre en faglig vurdering om hvilke kvaliteter som er viktige å prioritere i de ulike prosjektene utfra kjøpergruppene man har og tomtens egnethet til ulike tiltak. Da kan man få ned byggekostnadene samtidig som det sikres gode kvaliteter i prosjektene, forteller hun.

Videre er det slik at dersom man hadde krevd minimumshøyde for nybygg på ti etasjer, ville problemet løst seg selv, opplyser Norsk Eiendom.

– Da må vi bygge doble trappeløp uansett for da rekker ikke stigebilene opp lenger, men vi kan selvfølgelig ikke gjøre det overalt. Det er summen av alle fordyrende må-krav som gjør det vanskelig for utbyggere å bygge en bolig som folk har råd til, sier hun.

Med historisk lav byggeaktivitet synes Norsk Eiendom-sjefen det er rart å komme med påstander om at utbyggerne bare tenker økonomi.

– Vi skal bygge bra, for miljø og med universell utforming. Det er mange krav som skal innfris. Vi må begynne å ha en ordentlig diskusjon om hvilke krav vi kan fjerne, slik at folk har råd til å kjøpe og vi kan få opp byggeaktiviteten igjen. Kanskje mange av ønskene blir innfridd i prosjektene, men en diskusjon om hvordan vi kan redusere byggekostnadene innenfor kravene som har kommet de siste årene, bør landskapsarkitektene være med på, forteller hun.

Plan- og bygningsetaten: – Tar med oss innspillet i arbeidet vårt

Avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Marianne Aas, opplyser at de har registrert innspillene som har kommet angående brannoppstillingsplasser og boligenes uteoppholdsarealer.

– Vi ser at både brannoppstillingsplassene og manøvreringsarealene som det krever å få brannbilene inn i bakgårdene bruker mye plass, som ellers kunne vært utformet som grønne uteoppholdsarealer. Vi er enige i at det er viktig at hvert enkelt boligprosjekt har gode, varierte og grønne uteoppholdsarealer, og tar med oss innspillet i arbeidet vårt, skriver Aas i en e-post til Byggeindustrien.

Kommunal- og distriktsministeren: – Utfordrende å ivareta begge disse ønskene

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Senterpartiet) tror de fleste er enige om at vi både skal ha sikre bygg og gode uteområder, samtidig som de ikke vil øke byggekostnadene mer enn nødvendig.

– Noen ganger er det utfordrende å ivareta begge disse ønskene. De som prosjekterer må sammen med utbygger finne den beste løsningen i det enkelte prosjektet innenfor de rammene som foreligger. Som landskapsarkitekten selv sier, et absolutt krav om to separate trapperom kan vanskeliggjøre leilighetsutforming, gi færre kvadratmeter til bolig og dermed høyere boligpriser, sier Sande til Byggeindustrien.

I dagens situasjon med et anstrengt boligmarked mener statsråden vi skal være ekstra forsiktige med å innføre nye krav som kan gi enda dyrere boliger i Norge.

– Jeg er enig med Norsk Eiendom i at vi hele tiden bør ha en diskusjon om kravene vi stiller er gode nok, enkelt nok utformet eller om de er for omfattende. Jeg lytter gjerne til innspill fra næringa på hvordan vi kan bygge billigere, og så må vi som regjering balansere de innspillene opp mot ansvaret for å sikre at vi bygger både trygt og klimavennlig i Norge i framtiden, forteller Sande.