Les Byggeindustrien digitalt
Arbeidsgruppen bak «Tunnelbyggetid var denne uken på prosjektbesøk hos Skanska på E16-prosjektet Bjørum-Skaret i forbindelse med utviklingen av versjon 3.0 «Grunnarbeider» og versjon 4.0 «Vann- og frostsikring».
– Arbeidsgruppen er godt i gang med versjon 3.0 som omhandler grunnarbeider knyttet til veibane, og vann- og avløp. Arbeidet med versjon 4.0 om sikring av tunnelen mot vannlekkasjer har også startet. Derfor passet det godt med besøk hos E16 Bjørum-Skaret, slik at prosjektgruppa fikk hands-on på problemstillinger og fikk se løsninger fysisk i tunnelen, fremkommer det i en pressemelding. Skanska ved prosjektleder Jon Mikkel Haugen ga en grundig orientering om prosjektet. På E16 over Sollihøgda bygger Skanska til sammen 8.000 meter tunnel. I disse skal totalt 160.000 kvadratmeter sikres mot vann- og frost basert på et kombinasjonshvelv som består av veggelementer og isolert hvelv av sprøytebetong i hengen.
– De fleste i arbeidsgruppa har nok både sett og arbeidet med vann- og frostsikring i tunnel, men det er viktig at vi får sett dette sammen, diskutert og stilt spørsmål slik at vi har en felles basis for modellen vi skal utvikle, sier professor i anleggsteknikk ved NTNU, Amund Bruland, i pressemeldingen.
– Etterarbeid i tunnel er en kritisk fase i tunnelprosessen som innebærer gjennomføring av ulike arbeidspakker som for eksempel veibygging og grøftearbeid, vann- og frostsikring og kompletterende utrustning. Denne fasen er preget av et høyt aktivitetsnivå med ulike delprosesser spredd langs hele tunnelen. Etterarbeidsfasen inneholder komplekse avhengigheter og ikke minst logistikkutfordringer som er helt avgjørende for total byggetid av samferdselstunnel som en leveranse. Det er dermed viktig å inkorporere etterarbeid i videreutviklingen av tunnelbyggetid som styringsverktøy, slik at modellen dekkes hele verdikjeden av et tunnelprosjekt. En befaring sånn som denne vi hadde her på vårt prosjekt E16 Bjørum – Skaret vil jo bidra til å få en felles forståelse av kritiske parametere som må hensyntas da man vil modellere en kompleks anleggsprosess som etterarbeid i tunnel er, sier Miguel Arestegui i Skanska i meldingen.
– Jeg er fornøyd med fremdriften vi holder i arbeidsgruppen. Min oppgave er å tilrettelegge for at erfaring og kompetanse utpensles inn i en beregningsmodell for «Tunnelbyggetid», mine kollegaer her gjør det givende og å gøy å jobbe i prosjektet. Vi ser at det kommer mye tunnelkontrakter i markedet fremover, og da er det sentralt å ha nye versjoner av «Tunnelbyggetid» på plass, sier prosjektleder for Tunnelbyggetid Gina Marie Qvale, leder for anlegg og infrastruktur i EBA.
Målsettingen til «Tunnelbyggetid» er å utvikle en omforent beregningsmodell for tunnelbyggetid basert på gjeldende kapasiteter for tunnelbygging.Tunnelbyggetid ble igangsatt på grunn høy grad av diskusjoner, uenighet og til dels tvister omkring avsatt byggetid for samferdselstunneler. Prosjektet ble initiert av Statens vegvesen og EBA i 2018, og i dag sitter også Bane Nor, Nye Veier og Vetland fylkeskommune i prosjektet sammen med flere entreprenører, rådgivere og NTNU.
Til informasjon er EBA eier av Bygg og Anlegg Media AS som er utgiver av Byggeindustrien/bygg.no. Byggeindustriens redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette.