Mange veier til grønnere veier

Mer klimavennlig transport er et av motivene for denne satsingen, men skal vi nå de norske utslippsmålene må også selve byggevirksomheten ta langt større hensyn til klima og miljø. NTPen løfter i noen grad denne problemstillingen, men det fokuseres hovedsakelig på biodrivstoff og elektrifisering. Det er ikke nok. For å lykkes med å redusere karbonavtrykket fra en av Norges største næringer må vi tenke bredere enn transportflåte og maskinpark. Vi må tenke hele livsløp og verdikjeder, og vi må tenke på nye løsninger, ikke bare på forbedringer av konvensjonelle metoder.

Ta for eksempel transport av avfall fra byggeplassen. Særlig ved tunnelprosjekter er det enorme fyllmasser som må fraktes bort fra anleggsområdet. Her bør ikke klimatiltakene begrense seg til å fylle biodrivstoff på lastebiltanken, men snarere se på hvordan man kan gjøre jobben på en smartere måte. På Legacy Way Tunnel-prosjektet i Australia ble for eksempel vel én million kubikkmeter stein og jord fra tunellene fjernet ved hjelp av underjordiske transportbånd. Dette sparte klima og miljø for over 187 000 lastebilturer, dieselforbruk tilsvarende mer enn 561 000 kjørte kilometer, og mer enn 1000 tonn CO2.

Materialbruk er også en klimanøkkel, ikke minst fordi betongproduksjon alene står for omtrent fem prosent av CO2-utslippene på verdensbasis. Mange kompositter er mindre energiintensive å produsere enn betong og korroderer dessuten ikke som tradisjonelle byggematerialer, slik som stål og betong, i møte med vær og vind. Dette gir foruten mer klimavennlig produksjon, lenger levetid og mindre vedlikeholdsbehov. Kompositter er derfor ikke bare klimasmart, men også billigere, sett i et livsløpsperspektiv.

Et aspekt som nettopp ofte blir glemt er at klimavennlig bygging også må innebære tilrettelegging for effektiv drift og vedlikehold. Ved å bruke avansert sensorteknologi integrert i byggeprosjektet kan man oppdage eventuelle svakheter eller vedlikeholdsbehov raskt, og utbedre før det krever store og ressurskrevende inngrep. I dag inspiseres for eksempel norske bruer hvert femte år. Med innebygde sensorer kan de nærmest inspiseres i sanntid. Det er ikke bare bra for miljøet, det er også samfunnsøkonomisk lurt.

Som hovedentreprenør har man stor innkjøpsmakt og klimabevissthet handler også om å se nedover i verdikjeden. Ved å måle og stille krav ikke bare til eget karbonavtrykk, men også det til underleverandører, kan man fort avdekke store rom for forbedringer. Da vi i ACCIONA gjorde denne jobben i 2014, oppdaget vi at blant våre 30 000 underleverandører kom hele 70 prosent av de skadelige utslippene fra bare 500 aktører, med andre ord i underkant av 2 prosent. Med den kunnskapen ble det mye lettere å utvikle spesifikke krav og målrettede samarbeidsprogrammer med akkurat disse underleverandørene for å redusere deres – og dermed våre prosjekters - klimautslipp.

Det er et stort fremskritt at den siste NTPen adresserer utslipp ikke bare fra transportflåten i seg selv, men også fra bygging og vedlikehold av den nødvendige infrastrukturen. At denne tankegangen virker å få bredere fotfeste, blant annet gjennom initiativet «Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser» som er startet av en rekke offentlige utbyggere, er også veldig positivt. Det er imidlertid viktig at vi i dette arbeidet ikke går i «elbilfella» og fokuserer utelukkende på utslipp fra kjøretøy og maskiner, men at vi tenker helhetlig.