Mandag barker disse to sammen i årets lønnsoppgjør. Kommer de ikke til enighet innen 7. april blir det storstreik i privat sektor. F.v.: NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Mange nøtter å knekke for å unngå storstreik i april
Streikefaren anses som stor når årets lønnsforhandlinger starter mandag. Ny AFP og regler mot postboksselskaper må landes for å hindre storstreik 8. april.
Fakta om årets lønnsoppgjør
* Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men at alle tariffavtalenes bestemmelser er åpne for revidering.
* LO vedtok for første gang på ti år å gå for et samordnet oppgjør i motsetning til et forbundsvist oppgjør, som er normalen. Det innebærer at LO og NHO sentralt forhandler, og at vedtakene blir bindende for alle forbundene.
*Forhandlinger om en ny AFP-ordning, krav knyttet til reise, kost og losji for ansatte som blir sendt på oppdrag og økt kjøpekraft til alle grupper er ventet å bli de mest krevende sakene i årets forhandlinger.
* NHOs representantskap har vedtatt at det er rom for maksimalt 2,7 prosent lønnsøkning i år.
* Brudd i forhandlingene kan føre til at alle LOs 200.000 medlemmer i LO-NHO-området kan bli tatt ut i streik.
*NHO har fått gjennom at Fellesforbundets medlemmer må streike alene dersom partene ikke blir enige om kravene knyttet til reise, kost og losji, men de andre medlemmene kan bli tatt ut i en såkalt sympatistreik hvis situasjonen skulle tilspisse seg.
* Privat sektor innleder lønnsoppgjøret, mens staten leder an i de etterfølgende forhandlingene i offentlig sektor.
* Forhandlingene starter 12. mars med frist til 22. mars. Meklingsfristen er satt til 7. april.
Klokken 13 mandag overleverer LO sine krav til motparten NHO, i det som blir det første samordnende oppgjøret på ti år. Det innebærer også at alle LOs 200.000 medlemmer i LO-NHO-området kan bli tatt ut i streik dersom det blir brudd.
– Dette bør være et kraftig signal til arbeidsgiversiden om å få til løsninger, fastslo LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, etter at LOs representantskap vedtok et samordnet oppgjør i slutten av februar.
Partene har frist til å komme til enighet innen 22. mars. Hvis ikke, går oppgjøret til mekling med frist 7. april. Kommer man heller ikke i havn hos Riksmekleren, er det klart for den første storstreiken i privat sektor på 18 år.
Årets oppgjør anses som svært krevende.
– Jeg er helt sikker på at det ikke blir noen løsning før Riksmegleren blir koblet inn. Det kan bli konflikt. Og det er ikke ofte jeg sier det før vi starter, uttalte leder av forhandlingsavdelingen i LO, Knut Bodding, under et presseseminar tidligere i uken, skriver Frifagbevegelse.
Fire hovedkrav
LO har fire hovedkrav i årets oppgjør:
*Å videreføre AFP som en avtalefestet ordning, men tette huller som gjør at mange uforskyldt faller ut av ordningen på tampen av arbeidslivet.
*Økt kjøpekraft til alle.
*Gjøre endringer i tjenestepensjonsordningen så ansatte får pensjonsopptjening fra første krone, uansett stillingsbrøk og fra 13 år.
*Endre industrioverenskomsten for å sikre at arbeidsgiver må dekke merutgifter til reise, kost og losji for ansatte som sendes på oppdrag. LO mener bedrifter spekulerer i å opprette rene postboksselskaper utenfor anleggssteder for å sno seg unna disse kostnadene og heller velte de over på den enkelte arbeidstaker.
Vil ha AFP-omlegging
NHO har kontret med krav om en større omlegging av AFP-ordning, ikke bare tetting av hull, samt en maks lønnsvekst på 2,7 prosent.
Arbeidsgiverorganisasjonen avviser videre alle LOs krav om endringer i tjenestepensjonen.
Om krav knyttet til reise-, kost og losji har NHO uttalt at «de ikke ønsker et arbeidsliv der bedriftene etablerer seg på nytt hver tredje måned» for å unngå disse bestemmelsene, men at de vil unngå regler som hindrer eller begrenser friheten til å etablere bedrifter « i den hensikt å skape arbeidsplasser og verdier».
De har også satt som betingelse for å godta et samordnet oppgjør at kun Fellesforbundets medlemmer får lov til å streike ved brudd på disse bestemmelsene. De andre LO-forbundene kan imidlertid tas ut i sympatistreik etter 14. dager, dersom en eventuell konflikt drar ut.
Krangler om AFP-tall
Det er særlig AFP-ordningen som blir nøtten i oppgjøret. Begge parter er enige om at den har svakheter og bør endres, men der LO ønsker seg flikking og tetting av hull, krever NHO en full omlegging.
NHO-leder Kirstin Skogen-Lund har signalisert at NHO ønsker å kutte i AFP-tilleggene, ikke lenger gjøre ordningen livsvarig, samt å legge den om til en mer opptjeningsbasert ordning. LO har signalisert at en opptjeningsløsning ikke er deres førstevalg og peker på at avkastningsrisikoen da vil falle på arbeidstakerne.
NHO har gjentatte ganger uttalt at ordningen er kraftig underfinansiert og ikke lenger bærekraftig, noe LO avviser som tilslørende og «tullete».
Forhandlingene om AFP i privat sektor kompliseres ytterligere ved at partene i offentlig sektor forrige helg kom fram til en ny avtale som NHO mener er altfor dyr og god, og som vil gi urealistiske forventninger i det private oppgjøret.
– Det blir mye vanskeligere for oss som skal forhandle lønnsoppgjøret i privat sektor hvor AFP er et sentralt tema. Det blir komplisert når alle ser at den ordningen som er vedtatt i det offentlige er mye bedre enn det vi kan tilby i det private, uttalte leder i Norsk Industri, Stein Lier- Hansen til NRK tidligere i uken.
Han mener løsningen i offentlig sektor vil øke streikefaren i privat sektor.