Mange kan miste odelsretten
Norges Bondelag og flere andre organisasjoner i landbruket støtter et forslag til innskrenkning i odelsloven som vil frata nevøer og nieser odelsretten. Norsk Bonde- og Småbrukarlag går imot.
Fakta om odelsretten
* Odelstakst skal fastsettes ut fra at eiendommen skal brukes til landbruksformål. Ved fritt salg vil en landbrukseiendom normalt få langt høyere pris.
* Odelsretten omfatter gårdsbruk som har minst 25 mål dyrket jord eller 500 mål skog. Gården må ha vært i slektens eie i mer enn 20 år.
* Odelsloven ga tidligere odelsrett til fjerne slektninger. I 1974 ble odelskretsen innskrenket, og kvinner fikk odelsrett på lik linjer med menn.
* Regjeringen foreslår nå en ny innstramming av odelsloven. Bare barn, barnebarn og søsken av dagens eier skal etter forslaget ha odel.
* Odelsretten har en 1.000-årig tradisjon i Norge, og den er nedfelt i Grunnlovens paragraf 107. (©NTB)
Lovendringen vil føre til at et stort antall personer som i dag er odelsberettiget mister muligheten til å overta en landbrukseiendom på odel.
Også Bondelaget har betenkeligheter. Før Bondelaget uforbeholdent kan støtte forslaget, må det gjøres en grundigere utredning om forholdet til Grunnloven, heter det i Bondelagets uttalelse.
Bondelaget begrunner støtten til lovendringen med behovet for aktiv drift på en større del av landbruksarealet. Da er det viktig at en landbrukseiendom selges til noen som vil drive aktiv jordbruksproduksjon, heter det i uttalelsen.
Ikke feriested
– Fra tid til annen er det et problem at fjerne slektninger bruker odelsretten for å benytte landbrukseiendommen til andre formål, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge. Han peker på at noen ønsker å overta fordi de vil bevare gården i slekten, eller de ønsker å bruke gården som feriested eller til utbyggingsformål.
– Personer som har vokst opp på en landbrukseiendom i aktiv drift og velger å overta bruket, har ofte høy motivasjon for å bo der og drive gården videre, sier Skorge.
Likestilling
– Vi vil beholde odelsloven slik den er. Et hovedargument går på likestilling, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg.
– Hvis vi innskrenker odelskretsen, innskrenker vi også muligheten for at kvinner kan overta landbrukseiendommer. Det vil sikkert finnes kvinner som kan overta et bruk i en utvidet odelskrets. Odelsloven er det beste likestillingspolitiske virkemiddel vi har i landbruket.
– I mange land der de har svakere odelslov eller ikke har noen odelslov, er dette med kjøp og salg av eiendom mer forretningspreget, og vi ser at det fremdeles er guttas domene. I år når det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett, bør vi ikke innskrenke noe som gir flere kvinner muligheten til å drive landbruk, sier lederen i Småbrukarlaget.
Til Stortinget i vår
Landbruksdepartementet sendte ut forslaget til lovendring i januar, og etter at høringsfristen er ute arbeider departementet med sikte på å legge saken fram for Stortinget i vårsesjonen.
Det er politisk uenighet om odelsloven. Både Høyre, Frp og Venstre vil gå lenger i å begrense odelsretten enn det regjeringen har lagt opp til. KrF støtter derimot regjeringens forslag.
Overgangsperiode
Norges Skogeierforbund er blant organisasjonene som i høringsrunden støtter endringene, men mener det bør være en overgangsperiode på fem år fra loven vedtas til den settes i verk.
– Det vil gi nåværende eier mulighet for å områ seg og eventuelt gjennomføre et planlagt eierskifte i god tid før endringen trer i kraft, skriver Skogeierforbundet.
Norges Bygdekvinnelag mener det er lite rimelig at en landbrukseiendom skal kunne overtas av en person langt ute i odelsrekkefølgen dersom nåværende eiere ønsker å selge. Bygdekvinnelaget støtter endringen i sin uttalelse.
