Mange har idéer til produkter og løsninger, men svært få prøver å realisere den. Det er synd, mener Marius Øgaard i Oslotech. (

Mange har en oppfinner i magen

Har du hatt en god idé til en oppfinnelse? Da er du i selskap med ganske mange, viser en ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel.

36 prosent har hatt en god idé til en oppfinnelse eller et produkt de mener verden mangler, viser en undersøkelse YouGov har gjort for Oslotech, som driver Forskningsparken i Oslo.

– Det syder og koker i hodene på folk. Men det er altfor få som gjør noe med ideen sin. Det er synd, sier Marius Øgaard, direktør for nettverk og kompetanse i Oslotech.

Bare seks prosent av oss har hatt en idé vi har gått videre med. Halvparten lyktes med å få satt den ut i livet, viser undersøkelsen.

Vil ha flere utpå

Oslotech er et av landets viktigste miljøer for innovasjon og bedriftsoppstarter. Flere burde forsøke å realisere ideene sine, mener de.

– Å forsøke seg som oppfinner eller gründer, betyr ikke nødvendigvis å kaste seg utfor uten sikkerhetsnett. Det går an å starte i det små, på kvelder eller i helger, med å lage en presentasjon, simulering eller prototyp som du kan ta videre, sier Øgaard.

Tilbakemeldinger er en nødvendig forutsetning.

– Mange tror de må ha et fiks ferdig produkt fra dag én, men det er ikke slik det foregår. Du starter med en hypotese om at det finnes et marked for ideen din. Deretter må du sjekke om hypotesen stemmer, for eksempel spørre en bedrift eller tre om de har behov for produktet du har tenkt på, sier Øgaard.

Om bedriften sier nei, kan det hende du får tips om justeringer som kan gjøre produktet interessant. Korrigeringer, prøving og feiling går ofte over mange runder før man er i mål.

– Ikke sjelden ender oppfinneren med et annerledes produkt fordi den opprinnelige hypotesen ikke var helt blink. Derfor er feedback underveis viktig for å få til et produkt eller en tjeneste som har livets rett, sier Øgaard.

Få Reodor-typer

Bindersen og ostehøvelen trekkes ofte fram når temaet er norske oppfinnelser. Men historiene har fått noen skraper.

– Johan Vaalers binders var etter sigende den 48. varianten i rekken av binderstyper og er lite brukt. Det norske firmaet som patenterte ostehøvelen gikk konkurs for noen år tilbake, sier Knut Jørgen Egelie, ekspert på immatrialrett ved NTNU i Trondheim.

Ingen av de to har fått plass på hans private kåring av de ti største norske oppfinnelsene gjennom tidene. Der troner kunstgjødselsbragden til Birkeland og Eyde øverst: http://tto.ntnu.no/de-store-norske-oppfinnelser-2

Oppfinneren har fortsatt en høy status i samfunnet, mener han.

– Den klassiske Reodor Felgen-typen finnes stort sett ikke lenger, ei heller han med de geniale og plutselige åpenbaringene som blir til en oppfinnelse. Det aller meste av innovasjon og entreprenørskap krever mobilisering, organisering og samarbeid mellom flere mennesker over tid, sier Egelie.

Billigere

Nesten halvparten oppgir manglende kunnskap om hvordan man går fram som viktigste grunn til at den gode ideen forble på tankestadiet, ifølge undersøkelsen. Nesten like mange sier at de ikke hadde økonomiske ressurser til å gå videre med prosjektet.

– Teknologisk innovasjon i dag koster ofte lite i forhold til hva det gjorde før. Du kan starte med to tomme hender og en pc. Nødvendig plass og programvare senere leies i nettskyen, arbeidskraft kan hyres i lavkostland, og applikasjoner har en ferdig etablert salgsarena, sier Marius Øgaard i Oslotech.

Powered by Labrador CMS