Må rigge for videre verdiskapning
Byggenæringen er nå landets største næring målt i verdiskapning. Torger Reve fra BI la på Byggedagene frem tall som fortalte at næringen årlig omsetter for 1.000 milliarder kroner og har en verdiskaping på over 300 milliarder kroner. Da er det interessant å se på disse tallene opp mot verdiskapningsdebatten vi nå ser rundt statlige gigantkontrakter.
Mange i byggenæringen har den senere tiden løftet opp problematikken om at norske entreprenører sliter med å vinne frem i enkelte offentlige infrastrukturprosjekter. I en tid med økende arbeidsledighet og større usikkerhet er dette meget viktig å merke seg for både utbyggerne og ikke minst politikerne. Det var derfor gledelig at AP-leder Jonas Gahr Støre uttalte at offentlige bestillere må rigge anbud slik at norske entreprenører også kan konkurrere om kontraktene, og tenkte da blant annet på kontraktstørrelsen.
For dette er ikke kun snakk om en næring som er misfornøyd over tapte jobber og tap av mulige inntekter - dette er snakk om hvilket samfunn vi skal bygge videre. Det er snakk om hvordan vi skal bygge opp kunnskapen og hvordan vi kan bruke de enorme investeringene innen norsk infrastruktur til å utvikle norsk kompetanse som en viktig eksportartikkel.
Vi har nå en mulighet til å bygge opp en unik kompetanse innen mange felt. Mange hadde håpet at norske aktører skulle vinne frem på Follobanen og bygge opp en viktig TBM-kompetanse – slik ble det ikke. Nå håper vi de mange store infrastrukturprosjektene som kommer vil kunne rigges slik at de norske virksomhetene får mulighet til å vinne frem. Det skal selvsagt ikke legges opp til at kun norske skal kunne konkurrere, men vi må definitivt ikke rigge det slik at de norske mer eller mindre utelukkes – for eksempel på grunn av kontraktsstørrelsen som blir for omfattende. Blant annet vil utbyggingen av Ferjefri E39 på Vestlandet kunne skape mange nye verdensrekorder innen ingeniørkunst, og dette er kunnskap som kan bli en stor eksportartikkel. Men da trenger vi politikere og utbyggere som er visjonære og som ser dette som en mulighet til å bygge hele det norske samfunnet videre. For å få et velfungerende marked, hvor også norske aktører i stor grad kan delta, må markedet forberedes på dette. Får byggenæringen noe tid på seg, kan den tilpasse seg en helt ny tid – gjerne gjennom å bygge opp clustere med andre aktører i verdikjeden.
Det var derfor gledelig å høre at både Sykehusbygg-sjef Ann Elisabeth Wedø og adm. dir. i Nye Veier, Ingrid Dahl Hovland, påpeke at det er opptatt av å utvikle norsk industri og skape innovasjon, men da selvsagt innenfor anbudsreglementet. Vi håper de følger opp dette.
Vi har inntrykk av at utfordringene mange innen anleggsnæringen nå sliter med, er i ferd med å bli kjent i det politiske miljøet – og at man ser utfordringen på en annen måte enn tidligere. Det er stigende arbeidsledighet i deler av landet, og da er det også viktig at den offentlige satsingen innen infrastrukturutbyggingen er med på å sikre en god verdiskaping i tiden fremover.
BNL-sjef Jon Sandnes la i sin åpningstale på Byggedagene frem tall, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse, som viste at om man investerer én milliard kroner via en norsk entreprenør, gir det en verdiskapning på 740 millioner kroner, gir skatteinntekter på 232 millioner kroner og skaper 860 årsverk. Om man ser på en investering på en milliard kroner fra en utenlandsk entreprenør (70 prosent utenlandske arbeidere/30 prosent norske), så viser tallene fra Samfunnsøkonomisk analyse en verdiskaping 285 millioner kroner, skatteinntekter på 79 millioner kroner og at man skaper 320 årsverk.
Det er også verdt å se på tallene Reve presenterte på konferansen – byggenæringen er landets største verdiskaper- og ikke minst gir næringen økt kundeverdiskaping. Vi håper dette er informasjon og opplysninger som kommer på bordet til landets politikere.