Må bli flinkere til å påvirke i Europa
Norge er ikke medlem av EU, men vi påvirkes naturligvis likevel i stor grad av regelverk og vedtak som fattes i Brussel - dette gjelder i høyeste grad også den norske byggenæringen.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Tradisjonelt har den norske byggenæringen vært relativt lite aktiv i internasjonalt arbeid for å påvirke de tunge beslutningstakerne i EUs hovedstad i Belgia. Vi har tidvis vært aktivt inne i ulike komiteer innen standardiseringsarbeidet, men har ikke vært så tungt representert innen internasjonalt foreningsarbeid eller i andre viktige organisasjoner som kan være med å påvirke byggenæringens rammevilkår både i europeisk eller norsk sammenheng - i hvert fall ikke blant entreprenørene.
Onsdag ble derimot Veidekkes Kjetil Tonning valgt inn som president og øverste leder i FIEC (Fédération de l’Industrie Européenne de la Construction), som er den europeiske entreprenørorganisasjonen – hvor Norge er representert med Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) og Byggenæringens Landsforening (BNL). Han er første nordmann som er valgt inn i denne posisjonen, og tidligere har det også kun vært én nordmann representert i styret i FIEC, nemlig Terje S. Backe.
Tonning har vært med i FIEC gjennom mange år i ulike posisjoner og verv - og nå får han altså gode muligheter til å utøve makt og fatte beslutninger som kan ha stor viktighet for å legge til rette for og være med å påvirke tunge beslutningstakere i Brussel, som er meget viktig med tanke på rammebetingelser for europeiske og norske entreprenører, både på kort og ikke minst noe lengre sikt.
Byggenæringen blir stadig mer internasjonal og jobber etter et sett felles regler og standarder - dermed er denne typen arbeid viktigere enn noen sinne. Man kan selvsagt si at mye bestemmes her hjemme når det gjelder den lokale byggenæringen, men det er faktisk mye som også bestemmes mer sentralt i Europa - og dette er noe vi må ta inn over oss og innrette oss etter. Nettopp derfor er det viktig at norske interesser prioriterer å ta på seg oppdrag og verv innen internasjonalt organisasjonsarbeid, slik at Norges stemmer også blir hørt utenfor landets grenser. For få har opp gjennom årene valgt å prioritere å ta på seg denne typen oppgaver, men de som velger å aktivt engasjere seg over tid vil kunne få store muligheter til å påvirke - men dette kommer ikke av seg selv og må prioriteres.
