Lytt til næringen i utdanningsreformen

Den videregående utdanningen i Norge er utrolig viktig. Dette gjelder både for de elevene som går dette løpet, men også for næringslivet som skal ta imot elevene etter endt skolegang. Det videregående utdanningsløpet har vært gjennom flere reformer i nyere tid, og det har det uten tvil også vært et stort behov for. For yrkesutdanningen medførte den mye omtalte Reform 94 i sin tid store utfordringer med å sikre nok yrkesarbeidere som næringslivet, og da spesielt byggenæringen, er helt avhengig av for å kunne utvikle seg og levere det som kreves. Ettervirkningene av denne reformen, der målet var at flest mulig skulle gjennom en felles trakt med samme innhold var sentralt, sliter vi med fortatt. Underveis er det kommet flere justeringer av den videregående skolen, og nå står en ny reform, som ofte omtales som fullføringsreformen, for tur. Ifølge de som kjenner denne sektoren godt, skal dette være den kanskje den største endringen i det videregående utdanningsløpet siden nettopp Reform 94.

Mange er derfor spente på hva som vil komme ut av dette arbeidet, og hvilke praktiske konsekvenser dette på noe sikt vil føre til. Fullføringsreformen, har som navnet sier, selvsagt et mål om at flere skal fullføre det videregående utdanningsløpet. Det er fortsatt slik at altfor mage dropper ut av skolegangen før fullført løp. Dette gjelder dessverre også i stor grad innen bygg- og anleggsfagene. Ifølge BNL faller så mange som hver fjerde elev ut av utdanningsløpet innen den videregående opplæringen i Norge. Det sier seg dermed selv at noe må gjøres innen dette feltet. At hver fjerde elev faller fra er et stort tap for næringslivet, men representerer ikke minst tapte muligheter for ungdommene selv, og dette kan få store konsekvenser for hele yrkeslivet.

Stortingsmeldingen rundt den nye reformen ble lagt frem like før påske. Her er det viktig at næringens aktører og organisasjoner nå er på ballen og får frem hvilke punkter som er viktige for at de videregående skole skal utdanne elever med riktig kompetanse, og ikke minst ser til hvordan dette best kan gjøres. Et tett og godt samarbeid med næringslivet er helt avgjørende for å sikre god nok yrkesfaglig kompetanse som Norge så sårt trenger i årene fremover. Det er altfor få som velger yrkesfag i dag, og når så mange faller fra underveis vil dette problemet bare forsterke seg fremover om ikke noe gjøres.

I dag er det slik at man har lovfestet rett til tre års videregående opplæring, hvor alle skal fullføre innen samme tid og med samme innhold. Dette vil det nå kunne bli justeringer på. Regjeringen foreslår å utvide retten til videregående opplæring ved å fjerne tidsbegrensningen på tre år og gi elevene og lærlingene en rett til opplæring frem til å fullføre og bestå. Det foreslås dessuten å tilpasse opplæringen bedre til den enkelte, som blant annet innebærer at elevene kan ta fag over lengre tid. Dette vil kunne være helt avgjørende for at flere får muligheten til å fullføre utdanningen og kan vise seg å bli gull verdt, også for byggenæringens virksomheter. Det foreslås også å utvide retten til videregående opplæring ved at man får rett til å ta et fagbrev nummer to.

Et viktig grep er her selvsagt å videreutvikle den gode lærlingeordningen, som er så viktig for å få ungdommen ut i arbeidslivet for å lære det som trengs. Her har selvsagt både skoleverket, myndighetene og næringslivet selv et stort ansvar.

Regjeringen har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. Vi får virkelig håper vi alle lykkes med dette.