LO-lederen: Streiken er viktig for alle

Nå hardner frontene til i lønnsoppgjøret.

Mandag gikk 25.000 LO- og YS-ansatte ut i streik etter at det søndag ble brudd i meklingen med NHO. En opptrapping på 15.000 er varslet fredag

Klare til å trappe opp ytterligere

Mandag formiddag møtte LO-lederen streikende bygningsarbeidere på Youngstorget i Oslo. Der gjorde hun det klart at LO er rede til å trappe opp streiken ytterligere.

– Vi skal fortsette denne streiken til vi har oppnådd de målene vi har satt oss, lovet hun til stor jubel fra de streikende.

– Den kampen dere nå står i, vil få betydning for alle, slo hun fast.

– De som har hatt de største utfordringene disse siste årene, er de som ligger nederst på lønnsskalaen. Det er disse som er årsaken til at vi er i streik. Hadde vi akseptert skissen som riksmekleren la fram i helgen, ville det betydd at de som i dag tjener minst, ville fortsette å ha reallønnsnedgang i år. Det kunne vi ikke akseptere, fortsatte hun.

LO: Snakker usant

Leder i Norsk Industri Stein Lier-Hansen sa mandag til NRK at alle ville fått reallønnsvekst med skissen som riksmekler Mats Wilhelm Ruland la fram i helgen.

Det reagerer LO-lederen kraftig på.

– Når Stein Lier Hansen sier til NRK at alle våre medlemmer ville fått kjøpekraftsøkning med tilbudet som lå på bordet, så er det blank løgn, sier Hessen Følsvik til NTB.

– Skal man først lekke fra taushetsbelagte forhandlinger, bør man holde seg til sannheten, og man bør fortelle hele sannheten.

– Sannheten er at vi i løpet av meklingen aldri var i nærheten av en skisse eller et tilbud som ville gitt reallønnsvekst for alle LOs medlemmer, sier hun.

Sentralt vs. lokalt oppgjør

Ettersom årets prisvekst er anslått å bli 4,9 prosent, måtte lønnsoppgjøret ende på 5 prosent eller mer for å gi økt kjøpekraft.

Flere medier gjenga mandag formiddag detaljene i skissen riksmekleren la fram for partene. Der foreslås det

* et sentralt tillegg til alle på 1,9 prosent

* overheng på lønnstillegget som ble gitt i fjor på 1,4 prosent

* lokalt lønnstillegg, såkalt lønnsglidning, på 1,9 prosent

Dette ville til sammen gitt en lønnsøkning på 5,2 prosent.

Men store grupper, som hotell- og restaurantarbeidere og renholdere, har liten eller ingen mulighet til lokale lønnsforhandlinger, framholdes det fra LOs side.

Uten lokale forhandlinger ville oppgjøret dermed i verste fall ende på 3,3 prosent for disse gruppene, med andre ord en solid reallønnsnedgang.

– Det holder ikke at ramma er vid, hvis ikke man er villig til å fylle den med de kronetilleggene som skal til for å sikre kjøpekraftsøkning. Mange av våre medlemmer i lavlønnsbransjer og kvinnedominerte yrker ville ikke klart å få ut store nok lokale tillegg til at det hadde gitt kjøpekraftsøkning, sier Hessen Følsvik.

LO har hele tiden ment at det meste av oppgjøret må skje sentralt, mens NHO har villet ha større rom for lokale forhandlinger fordi den økonomiske situasjonen i bedriftene er høyst ulik.

– Unødvendig streik

NHO-sjef Ole Erik Almlid omtaler på sin side streiken som «unødvendig».

– Vi frykter at streiken vil gå hardt ut over både bedrifter og arbeidsplasser, sier han til NTB.

– Vi har stor forståelse for at det er krevende tider for mange arbeidstakere. Men det siste vi trengte nå, er en ødeleggende konflikt i allerede svært krevende tider med store forskjeller i bedriftenes situasjon.

– Nå må vi konsentrere oss om å få slutt på en unødvendig streik som rammer bedrifter og arbeidsplasser over hele landet. NHO er nødt til å opptre ansvarlig i en slik situasjon, slik at vi unngår ytterligere pris- og renteheving. Det går hardt ut over norske arbeidstakere og bedrifter, sier Almlid.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Det er første gang det er en streik i et mellomoppgjør i etterkrigstiden.

Sist gang LO gikk til streik, var i 2000. Også den gang streiket arbeiderne for mer lønn – og i likhet med dagens streik raste mange over høye lederlønninger. Streiken var over etter en uke.