Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
LO-forbund ber om samordnet lønnsoppgjør
LO-familien må stå samlet i årets hovedoppgjør for å kjempe fram bedre pensjonsordninger, mener flere forbund. Det ventes spent på Fellesforbundets avgjørelse.
LO er inne i sluttspurten av sine forberedelser til vårens lønnsoppgjør, som starter i midten av mars. I år er det hovedoppgjør, som innebærer at det ikke bare er lønn, men også andre elementer i tariffavtalen som er oppe til forhandling.
LOs inntektspolitiske utvalg, bestående av LO-lederen og lederne i de største forbundene, samlet seg i uken som var til seminar i København for å forsøke å enes om felles krav og innretning. Dette må være på plass innen 27. februar, når LOs Representantskapet skal vedta kravene for årets oppgjør.
– Trenger LOs samlede styrke
Det første LO-forbundene må bli enige om, er om de i år skal gå for forbundsvise oppgjør som de pleier, eller om de for første gang på ti år skal samle seg om et samordnet oppgjør, eller eventuelt en hybridløsning. Tre av de største forbundene i privat sektor – Handel og Kontor, EL og IT Forbundet og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) – mener man i år må samle seg for å kjempe om bedre pensjonsbetingelser, inkludert en bedre avtalefestet pensjonsordning (AFP).
– Før jul ble det gjennomført en evaluering av AFP som viste flere svakheter ved ordningen. En logiske følge av dette er at årets oppgjør handler om å rette opp de svakhetene, og det gjør vi best i fellesskap. Vi trenger hele LOs samlede styrke, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT til NTB.
NNN-leder Jan-Egil Pedersen sier hans forbund ønsker å få gjort forbedringer både i AFP og i obligatorisk tjenestepensjon under årets oppgjør.
– Da må det et samordnet oppgjør til, for det gjelder alle medlemmene, og fordi det vil bli krevende å gjøre forbundsvis. Våre tillitsvalgte er helt klare på at de vil også være med på å stemme over eventuelle endringer av en AFP, sier Pedersen.
Det var også kampen om ny AFP-ordning som fikk forbundene til å samle seg i 2008.
Venter på Fellesforbundet
De andre forbundene har så langt ikke tatt en avgjørelse, men mest spenning er det knyttet til Fellesforbundet, det største LO-forbundet i privat sektor, som skal ta sin avgjørelse om oppgjørsform tirsdag. Erfaringsmessig vil den avgjørelsen Fellesforbundet faller ned, på være styrende for resten av LO-forbundene.
Forbundsleder Jørn Eggum ønsker ikke å uttale seg til NTB i forkant, men har tidligere i år sagt til Fri Fagbevegelse at forbundet kan forhandle både på egen kjøl og i et samordnet oppgjør.
– Men det er en diskusjon om vi kan få til det vi ønsker i et samordnet oppgjør, understreket Eggum, og lovet samtidig at arbeidstakerne i år både skal få mer i lommeboka og en bedre AFP.
I de andre forbundene venter man spent på hva Fellesforbundet bestemmer seg for.
– Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper at de også vil ha et samordnet oppgjør, for det vil være best for LO-familien, sier Jan Egil Pedersen i NNF.
– AFP må løses i dette oppgjøret, og det gjør vi best i fellesskap, sier Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.
Vanskelige avveininger
Fafo-forsker Kristine Nergaard sier det er åpent hva Fellesforbundet faller ned på i år, men peker på at forbundet tradisjonelt har foretrukket å forhandle forbundsvist, fordi de som oftest har en rekke egne saker som de mener det er vanskeligere å gjennom i et samordnet oppgjør.
Hun mener de ulike forbundene har vanskelige avveininger foran seg.
– Vi vet ikke i hvilken grad alle forbundene ser seg tjent med å prioritere AFP som viktigste krav i år. Regjeringen har varslet at de ikke vil bidra med mer til ordningen, så hvis endringene vil medføre store kostnader for arbeidsgiver, så må man regne med at det vil bli svært moderate lønnstillegg. Forbundene må også spørre seg om medlemmene er villige til å risikere en streik for saken. Ved et samordnet oppgjør signalisere man at dette er så viktig at det kan ende i storstreik. Hver og en forbundsleder må vurdere om dette er så viktig for medlemmene deres at man kan sette arbeidsplassene deres i fare ved en streik, sier Nergaard.