Vil nye kontraktsformer skape mer samhandling og bedre prosjekter?

Mesteparten av verdiskapningen i byggenæringen skjer under utvikling, prosjektering og gjennomføring av prosjekter. Hvordan byggherrene velger å legge opp dette løpet vil selvsagt ha en avgjørende effekt for hvordan prosessene og det ferdige resultatet vil bli. Gjennom alle år har dette blitt mye diskutert i byggenæringen - men i løpet av den senere tiden har dette vært mer aktuelt og oppe på dagsorden enn tidligere. Og det skjer hos alle leddene i kjeden, fra byggherrene, arkitektene, rådgiverne og ikke minst entreprenørene. Byggherrene har i økende grad valgt å lytte til resten av næringen og gå i dialog for å finne ut de beste løsningene på de ulike prosjektene - i hvert fall har dette skjedd i langt større grad enn tidligere tider. Det innebærer tidligere involvering og nye gjennomføringsmodeller. Spesielt ser vi dette i de større prosjektene.

Ikke minst har flere av de statlige utbyggerne i langt større grad enn tidligere valgt se på alternative veier frem til det ferdige prosjektet. Dette har både sammenheng med at vi ser at prosjektene stadig blir større og mer kompliserte – og at man oppdager at enkelte modeller ikke egner seg like godt i vår tids praktiske hverdag i byggenæringen. For mange prosjekter endrer med krangling, konflikt og rettsaker om man ikke innretter seg riktig.

Spesielt har vi sett dette innen utbyggingen av infrastrukturprosjekter hvor vi nærmest har gått gjennom en revolusjon den senere tiden. En rekke prosjekter har mangedoblet seg i både størrelse og kompleksitet – noe som har medført at bransjen har ropt etter nye modeller. Mens man tidligere i veldig stor grad har kjørt på rene utførelsesentrepriser i samferdselsprosjekter blir nå andre modeller både vurdert og brukt. Med Nye Veier fikk man på plass en aktør som kunne starte fra bunn av med en ny organisasjon, nye folk og tanker – hvor nettopp det å gjøre ting på en annen måte lå inne som et premiss for selskapets eksistens. Dette har bidratt til å skape utvikling av denne delen av bransjen. Man benytter totalentrepriser, tidlig involvering, BVP-kontrakter og så videre. Bransjen har omfavnet denne måten å jobbe på, så får vi håpe at den positive stemningen også sitter igjen etter at prosjektene er gjennomført og sluttoppgjøret er fullført.

Vi ser nå at Statens vegvesen også i stadig økene grad velger å se på alternative løsninger enn den tradisjonelle utførelsesentreprisen. De har sagt at de innen 2020 skal ha oppimot 30-40 prosent totalentrepriser i sin portefølje, de har tatt i bruk OPS-konseptet igjen – og ser på andre modeller som tidligere ikke har vært like aktuelt. Det medfører at bransjens aktører får mulighet til å bli med på en større del av verdiskapningen og bruke sin skaperkraft til å bygge et best mulig prosjekt – og selvsagt gir en større mulighet til både å kunne vurdere og bedre ta betalt for risikoen de tar på seg. Den statlige giganten vil fortsatt ha mange utførelsesentrepriser i sin portefølje, men dette er også helt greit. Hovedpoenget er å ha mest mulig og best mulig tilgjengelige verktøy i verktøykassen, som kan benyttes på de ulike prosjektene. Vi må huske på at ingen prosjekter er like, og ulike modeller vil passe på de ulike prosjektene. Og selv om det fortsatt er en vei å gå, skal Vegvesenet har ros for nå at de i langt større grad lytter på innspill fra bransjens aktører og at man kan diskutere frem ulike løsninger til det beste for alle.

Nylig inviterte Vegvesenet bransjens selskaper og organisasjoner inn for å snakke om hvilken strategi man burde velge for utbyggingen av Rogfast. Løpet her var egentlig i stor grad allerede lagt - men man ønsket å ta en ekstra runde for å høre om det er forhold man burde se på for å unngå å havne feil vei ut og om man burde endre på strategien. Imidlertid mente bransjen at man hadde kommet for langt i prosjekteringen og planleggingen, at det var for sent og for lite å endre, slik at en videre verdiskapning eller potensialet for innsparing var minimalt. Vegvesenet lyser derfor ut Kvitsøyentreprisen, til rundt 3,5 milliarder kroner, som planlagt – som en utførselsentreprise.

Utbyggeren det nok har vært størst diskusjoner om i den senere tiden, er Bane NOR. Dette har bakgrunn i valget om å benytte NTK-kontrakter i enkelte av sine største prosjekter i stedet for NS-kontraktene, som bransjen over tid har utviklet – i samråd med byggherrene. Dette har skapt mye harme blant flere av de større entreprenørene. Vi ser at Bane NOR fortsatt vil benytte NTK-modellen - men forhåpentligvis ser vi også her noen små tendenser til at man i større grad ønsker å høre bransjens ønsker. Forhåpentligvis blir dette også mer enn forsiktige signaler – og at man faktisk ønsker å gå dialog og vil vurdere å endre tidligere fastlagte strategier.

Men så skal vi huske på at selv om valg av gjennomføringsmodeller og kontraktsform selvsagt er viktig, er det også andre momenter som er like avgjørende. Det er slik at selv om man i store infrastrukturprosjekter, hvor store maskiner og moderne teknologi spiller en stadig større rolle, handler det fortsatt om mennesker. Folk som skal jobbe sammen, med det som burde være et felles mål – å bygge en vei eller jernbane best og raskest mulig - og hvor alle parter kan fullføre en jobb med visshet om at man har gjort et godt stykke arbeid – og at man faktisk har noe igjen for oppgaven som er utført. I dag er det ikke alltid slik - og kontraktene har vært for dårlig utformet eller for dårlig tolket - og samhandlingen på prosjektet har vært for dårlig – og det ender dermed innimellom med konflikt. Man kan selvsagt komme opp i situasjoner som man på forhånd vanskelig kunne forutse, men da er det avgjørende å ha på plass rutiner og en strategi på hvordan slike hendelser skal løses på en best mulig måte for begge parter. Dette handler i stor grad om å finne gode arbeidsformer- og rutiner, ha respekt for hverandres kompetanse – og rett og slett finne gode samhandlingsmønstre. Ting er nå i ferd med å skje innen denne delen av næringen - vi håper det blir mer enn bare med praten.

I vår siste podkast, «Byggeplassen», kan du høre Skanskas Ståle Rød og Statens vegvesens Bettina Sandvin snakke nettopp om disse tingene. Hør denne episoden av vår podkast her.