Vannforsyningssaken bør bli en kraftig vekker

Dette er selvsagt meget krevende både for administrasjonen og ledelsen i kommunen og ikke minst gir det utfordringer for innbyggerne og virksomhetene som bor og er etablert i Askøy. Dette viser til fulle også hvor avhengige vi er av gode og sikre vannleveranser - og hvor lammet man kan bli om dette uteblir. Dette understreker også viktigheten av at man prioriterer å forebygge denne type hendelser.

Nettopp leveranser av det livsviktige vannet er noe av det mest elementære innbyggerne i en kommune og et land skal kunne forvente – og i Norge har dette i moderne tid blitt sett på som en selvfølgelighet. Slik er det ikke i alle deler av verden – og nettopp knapphet på rent og trygt vann kan bli en av verdens store konfliktskapere i vår fremtid – med stadig større knapphet på livsviktige naturressurser.

Det at rent og trygt vann har blitt sett på som en selvfølgelighet, gjør at det ofte blitt glemt i hverdagen – også blant dem som skal bevilge midler til å kunne opprettholde gode nok leveranser av denne viktige ressursen. Landets kommuner har som regel god kontroll på leveranser av vann, men det finnes dessverre også altfor mange eksempler på at denne typen oppgaver kan bli nedprioritert i stramme kommunale budsjetter. Så lenge det går bra kan andre gode formål bli prioritert - og om dette skjer år etter år, kan man til slutt komme i en vedlikeholdsskvis som skal få store følger. Vi kjenner ikke til hvordan saken i Askøy har fått utvikle seg – men at den nå får store konsekvenser er det ingen tvil om.

Det er garantert også andre kommuner som vil kunne ha utfordringer i sikte om man ikke setter inn større ressurser i å ta vare på vannforsyningsanleggene. RIF har gjennom mange år påpekt gjennom sine undersøkelser at det er store vedlikeholdsetterslep innen denne sektoren - og man må få til et omfattende løft om man skal komme opp på et akseptabelt nivå. Det pekes på at etterslepet er på vanvittige 200 milliarder kroner for vannledningsnettet – noe som selvsagt vil kreve langt mer enn kommunene kan få til på egenhånd. Her må det større og mer omfattende nasjonale grep til.

Investeringene innen denne sektoren er som regel godt skjult under bakken - og blir dermed ikke prioritert så høyt som det burde. Man får ofte følelsen av at frasen «Ute av syne – ute av sinn» litt for ofte gjør seg gjeldende. Situasjonen som man nå opplever i Askøy kan nok være med på å snu på dette bildet – og viser at det er viktig å ha fullt fokus på leveransene av disse tjenestene. Konsekvensene er altfor store til at dette bør skure og gå for lenge uten at man legger opp til et tilfredsstillende vedlikeholdsarbeid.

Saken som nå utvikler seg i Askøy viser også hvor sårbar man er om man kun har én vannforsyningskilde tilgjengelig. Undersøkelser fra RIF viser at én million nordmenn ikke har alternativ vannforsyning. Det kan få store konsekvenser i gitte situasjoner. En ting er når uhellet er ute – men hva om uvedkommende med viten og vilje går inn for å forurense våre drikkevannskilder. Da kan man oppleve hendelser som kan få enorme konsekvenser. En stadig høyere prioritert beredskap innen dette feltet vil nok tvinge seg frem i årene som kommer – og dette er noe både staten og de enkelte kommunene må rette enda sterkere fokus mot. I dag er det ingen som har et overordnet ansvar innen dette feltet – det burde det være.

Kvaliteten på VA-tjenestene og vedlikeholdsarbeidet innen denne sektoren har som regel ikke klart å vinne frem som en av de viktige valgkampsakene – men ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg fortjener dette sakskomplekset virkelig mer oppmerksomhet enn man har opplevd tidligere.