Uoversiktlig boligmarked
Bruktboligprisene for april var overraskende sterke for store deler av landet, og endte samlet opp 0,5 prosent. Samtidig er det varslet om kraftig fall inne nyboligmarkedet, og ekspertene er uenige om veien videre. Det fleste er enige om at prisene skal ned og at nyboligmarkedet vil få det tøft, men med historisk lave renter kan det være at boligmarkedet får en mykere landing enn mange frykter.
Denne artikkelen er over fire år gammel.
Boligmarkedet er ofte den beste indikatoren på hvordan den totale økonomiske situasjonen er i landet – og det reflekterer ikke minst også hvilke formening vi nordmenn har om den kommende økonomiske situasjonen for landet totalt sett og forventninger om tykkelsen på egen lommebok.
Før koronakrisen for alvor slo inn over oss hadde vi et boligmarked i sjelden god balanse. Prisene var rimelig stabile, med en svak jevn vekst. Selgerne fikk bra respons på sine enheter og kjøperne fikk tilslag på priser de kunne leve med. Arbeidsledigheten var lav, renten lave – og det hele så tilsynelatende positivt ut. Så slo koronakrisen ned som en slegge på hele det norske næringslivet. 12. mars ble i prinsippet landet stengt ned, og flere hundre tusen havnet raskt i permittering. Mange virksomheter måtte stenge ned, og landet har gått for kvart maskin over lengre tid. Men bruktboligmarkedet har likevel klart seg bemerkelsesverdig godt. Det har vært bra med salg, selv om det naturligvis har vært noen justeringer med tanke på antall boliger i markedet. Ved større kriser velger de fleste å selge før de kjøper, og man havner fort da i en ond sirkel med få enheter i markedet. Men omsetningen har altså gått bra, og folk har stort sett fått solgt til priser de kunne si seg fornøyde med. Nå fikk vi altså også rentesjokket fra sentralbanken. Styringsrenten er nå nede på 0, og bank etter bank er i ferd med å justere ned sine utlånsrenter.
Det betyr at mange kan oppleve en rente langt nede på 1-tallet for sine boliglån. Dette er et nivå vi aldri har opplevd tidligere. Dette illustrerer selvsagt på en god måte hvor alvorlig denne krisen er for hele vår økonomi – og det er naturligvis ikke noe godt tegn. På den andre siden vil det kunne virke stimulerende på boligmarkedet. Om folk nå etter hvert begynner å komme i normal gjenge igjen, og at permitteringene oppheves og at folk begynner å bruke penger både i jobbsammenheng, men ikke minst også i det private slik at hjulene virkelig begynner å rulle igjen, kan vi oppleve et boligmarked som kan klare seg godt. Dermed kan vi unngå en krasjlanding mange har fryktet. Dette er selvsagt likevel helt avhengig av at vi får en forholdsvis lav arbeidsledighet og at både vi og landene rundt oss begynner å få en noenlunde normal situasjon igjen. Vi vil opplagt bli påvirket av koronakrisen i lang tid fremover, men forhåpentligvis ikke i like stor grad som vi har opplevd frem til nå.
Spørsmålet er hvor nyboligmarkedet går. Det har sett tungt ut i en lengre periode nå, og det bør snart snu om vi ikke skal oppleve en krise noen måneder frem i tid. Det bygges nå på ordrereservene, men disse trenger snart påfyll. Om vi ikke ser en bedring innen dette feltet vil igangsettingstallet snart falle som en stein – noe som selvsagt vil påvirke boligbyggerne, men også hele byggenæringen og vår totale økonomi. Sannsynligvis vil rentenivået stimulere til at flere ønsker å satse på sine nybygg, og at produsentene opplever en oppgang i salget. Boligprodusentene og andre jobber også med å påvirke myndighetene for å stimulere markedet ytterligere. Det trenger boligbyggerne, men det trenger også hele byggenæringen.
