Stort boligbehov i Longyearbyen

Svalbard har vært befolket gjennom veldig mange år – og i det 19. århundre begynte gruvedriften etter kull. Dette medførte at flere samfunn ble etablert som faste bosentre på øygruppen – og Longyearbyen vokste seg raskt frem som et hovedsete på Svalbard, noe det i aller høyeste grad fortsatt er. Ved at de fleste funksjoner er samlet her, og dette er stedet de aller fleste bosetter når de kommer til øygruppen, har det vokst frem et relativt stort boligbehov. Dette har blitt møtt med ulike utbygginger opp gjennom årene.

I løpet av den senere tiden har dette samfunnet gradvis endret seg. Mens det tidligere var kulldriften som dominerte det aller meste på øygruppen – er verdiskapingen og aktiviteten i området i dag i langt større grad knyttet opp mot reiseliv og forskning på ulike nivåer. Det medfører også endringer i boligbehovet – og det ser vi innen flere områder. Mens boligene tidligere var knyttet opp mot arbeidere i kulldriften, både med og uten famille, er det nå andre yrkesgrupper og boligbehov som møter samfunnet. Nå er det kommet til familier med flere barn, som da naturligvis ofte vil ha et annet boligbehov enn mange tidligere hadde. Dette i seg selv skaper et boligbehov – et behov som ikke alltid er lett å møte. Samtidig er det i dag langt flere utenlandske personer bosatt i Longyearbyen – og dette har medført at det faktisk aldri har vært registrert så mange innbyggene i Ny-Ålesund og Longyearbyen som i år. Ifølge SSB hadde Longyearbyen og Ny-Ålesund til sammen 2.310 innbyggere per 1. juli 2018.

Dette merkes på boligpresset. Å kjøpe en bolig i Longyearbyen i dag er meget dyrt – og det pekes på at man her har nådd priser som kan være på Oslo-nivå. Og klarer man å skaffe seg en leiebolig, som ofte vil være mest aktuelt for mange, må man regne med å punge ut. Det er heller ikke alltid kvaliteten på boligene er på topp.

Men det som kanskje har påvirket boligbehovet i aller størst grad den senere tiden er snøskredene som har gått i bebodde og utsatte områder. Skredene har medført at flere hus er blitt evakuert og fraflyttet – og mange av disse vil ikke kunne bli tatt i bruk igjen. Frafallet av disse boligene har presset boligmarkedet ytterligere.

For å møte et kritisk boligbehov fikk dermed Statsbygg gjennom revidert Nasjonalbudsjett i vår bevilget 220 millioner kroner til å bygge ut nye boliger til mange av de statsansatte i Longyearbyen. Disse boligene måtte komme på plass så raskt som praktisk mulig – og allerede denne uken sto de første 30, av totalt 60 boliger, klare til innflytting. Dette har skjedd i rekordfart, og prosjektet er gjennomført av LNS, som utførte grunnarbeidene, og Skanska Husfabrikken, som leverte modulbyggene. I tilleg har Rambøll og Ram arkitektur vært sentrale. Å kunne bygge så mange nye boliger i løpet av disse få månedene må være bortimot norgesrekord, ikke minst med tanke på klimaet de er bygget i.

Disse boligene holder en høy standard i forhold til mange av boligene som er å finne på øygruppen, ikke minst med tanke på energibruk og komfort. Mange av dagens boliger i Longyearbyen har et meget høyt energiforbruk og mye av boligmassen er moden for modernisering og fornying.

Statsbygg peker på at det kan komme flere boliger bygget ut i deres regi – men med markedet vi ser på Svalbard i dag, og hva man kan forvente fremover, vil vi tro også private aktører vil se interessen av å fornye boligmassen på Svalbard. Behovet og betalingsviljen er der – og klarer man få til et samspill med de stedlige myndighetene – har alle parter mye å tjene på at man får modernisert og fornyet deler av boligmassen i området.