Sørg for god innkvartering
Med jevne mellomrom får vi rapporter via media om arbeidere som bor under kummerlige forhold - dette ser vi i flere bransjer. Byggenæringen er i stor grad en reisende næring og selv om de fleste tilbyr gode boforhold for arbeiderne, er det for mange som rett og slett bryter loven når det gjelder innkvartering.
Denne artikkelen er over fem år gammel
En stor del av byggenæringens rundt 230.000 ansatte oppholder seg i kortere eller lengre perioder på midlertidige bosteder som stilles til disposisjon av arbeidsgiver. Denne innkvarteringen holder som regel god standard, noe som gjør at arbeiderne trives å bo slik når de der på jobb, og mange gjør dette over lengre periode - sågar enkelte gjennom hele karrieren i næringen. Det har vært og er viktig for både trivsel og effektiviteten at arbeidsgiver tilbyr god kvalitet på både kost og losji for å beholde folkene og ikke minst sikre at nye kommer til.
Likevel får vi altså relativt ofte rapporter om arbeidere som bor under særdeles dårlige forhold. Dette er et fenomen som har kommet de siste 10-15 årene, og det er som oftest utelukkende utenlandske arbeidere som rammes av de mest alvorlige forholdene. Etter utvidelsen av EØS-området i 2004 har arbeidsinnvandringen til Norge tatt seg kraftig opp - og mange av de som har kommet hit opp gjennom årene har blitt en del av byggenæringen. Men det har ikke blitt slik man så for seg for en del av disse. De har kommet til Norge via useriøse arbeidsgivere. Noen av de utenlandske arbeiderne kjenner ikke til hvilke rettigheter de har i forhold til boforhold mens de er på jobb - og har heller ikke ressurser eller mulighet til å klage på hva de blir tilbudt. Alternativet for enkelte vil være å bli sendt hjem.
Det er selvsagt problematisk for byggenæringen at slike forhold oppstår. Det har skapt et tydelig klasseskille i næringen. De mest kjente aktørene som har mange nordmenn på lønningslisten vil aldri kunne overleve om de tilbyr for dårlige boforhold. Da holder de ikke lenge i næringen. Men det er altfor mange useriøse som over tid kan holde på med å tilby minimumsløsninger eller direkte ulovlige boforhold for sine arbeidere. Og blir de oppdaget bytter de bare lokasjon og arbeiderne. Det er trist å se hvor ille enkelte av arbeiderne som er innom norske byggeplasser fortsatt bor, og det er positivt at Arbeidstilsynet nå på nytt tydelig viser frem hvilke krav som faktisk stilles i forhold til innkvartering.
Problemet er selvsagt at de som trenger denne informasjonen aller mest hverken ser dette eller bryr seg med å lete opp slik informasjon. De er bare interessert i å tjene mest mulig penger – selv om det skjer gjennom ren utnyttelse av medmennesker.
Det finnes opplagt også eksempler på norske, både mindre og større aktører som ikke innfrir alle kravene loven stiller. Dette kan være både bevisst og ubevisst, men det er selvsagt viktig at alle setter seg inn i hva som faktisk gjelder. Dette går på sikkerhet, trivsel og det å kunne yte godt nok på jobb over tid. Ikke minst er det viktig å tilby så gode løsninger at ungdommen ser for seg at dette er en måte å jobbe på som har fremtiden med seg.
