Smartere bygg

Teknologien blir stadig bedre, løsningene rimeligere og mer integrerte i andre grensesnitt som vi er vant med, som vår egen smarttelefon. Dessuten blir løsningene stadig mer integrerte i hverandre og som en naturlig del av huset og bygget.

Utviklingen har nå virkelig tatt fart, og i morgendagens bygg vil vi kunne oppleve en helt ny teknisk infrastruktur.

Utviklingen skjer nå i rekordfart, og mens man en stund nå har hatt overvåkingsmuligheter på temperaturer og alarmsystemer – samt annen sikring av bygg, er markedet nå virkelig i ferd med å åpne seg opp. I moderne bygg som nå planlegges, er mulighetene nærmest ubegrensede – enten det gjelder privatboliger eller kompliserte bygg.

«Internet of things» er et begrep som har blitt mye brukt – og bak dette ligger det egentlig mye spennende. For ikke å snakke om hvor avansert vi kan bygge våre fremtidige boliger – hvor det meste kan styres via apper på smarttelefonen. Bruken av nettbaserte tjenester gjør at man kan spesialtilpasse og bygge opp helt nye og spennende tjenester – som er justert opp mot hver enkelt ansatt – selv vi enorme kontorbygg.

En samarbeidskonstellasjon bestående av Skanska, Atea, Microsoft, Schneider og Cisco har satt seg en hårete målsetting; det skal rett og slett bygge verdens smarteste smartbygg når de flytter inn i nye kontorer i 2017 i Stavanger. Her skal man blant annet kunne få individuell energimåling av hver enkelt ansatt, tallerkener som måler hva som blir spist, en mobilapplikasjon som foreslår hvor du bør sitte med tanke på dine egne behov for lys, varme og ventilasjon, og ikke minst bygge opp et kontorbygg som stadig lærer og så videre.

Dette gjør selvsagt at utbyggingene blir stadig mer komplekse, og de tekniske løsningene tar en stadig større del av den totale kostnaden i en utbygging. Dette er en trend som har pågått gjennom flere år, og er noe som vil fortsette også i tiden fremover. Vi vil se stadig mer komplekse bygg, og det gjelder derfor for utbyggerne å følge med i timen. I verste fall kan det nesten nå bli slik at utviklingen har tatt igjen og gått forbi et prosjekt gjennom en utviklings- og utbyggingsfase. Dermed blir det selvsagt meget viktig å knytte til seg de riktige kontaktene og samarbeidspartnerne. Utviklerne og entreprenørene må derfor ta et valg om dette er en kompetanse de bør kunne hente inn og bygge videre på selv, eller om det det er nye samarbeidsformer og konstellasjoner som vil se dagens lys. Det er få entreprenører i dag som har spisskompetanse innen dette området, men det kan godt komme. Å ha et eget utviklingsmiljø innen dette feltet kan bli en stor fordel i årene som kommer, både innen næringsbygg og boligsektoren.

Vi har bare har sett begynnelsen på denne utviklingen. Ting vi ikke kunne forestille oss for et par år siden, vil kunne bli virkelighetens løsning neste år. Ikke minst vil vi kunne se dette i tilpasninger til enkeltindivider og energistyring – og her må boligene våre i enda større grad enn tidligere jobbe sammen med våre andre eiendeler, våre transportmidler, som el-bilen og den elektriske sykkelen. De flinkeste vil selvsagt også bygge opp systemer som er klare for morgendagens oppgraderinger.

Det er liten tvil om at det er spennende tid vi går i møte innen dette feltet – og dette er selvsagt en sentral del i digitaliseringsarbeidet vi til stadighet hører så mye om. Og de som ikke henger med i dette racet vil fort tape terreng.