Risikobildet endrer anleggsbransjen

Det var entreprenørene selv som ba om større kontrakter – etter et ønske om kunne gjennomføre mer effektive og sammenhengende utbygginger – som strakk seg over en lengre periode. Entreprenørene har til gangs fått oppfylt sine ønsker. På relativt kort tid har kontraktstørrelsene steget noe helt enormt. Ettersom både Statens vegvesen og Nye Veier kjører større og mer sammenhengende utbygginger – og ofte med nye gjennomføringsformer, der tidlig involvering og ulike former for totalentrepriser kommer mer og mer – øker størrelsen ytterligere. Det er viktig å påpeke at det ikke kun er entreprenørene som har bedt om større og mer sammenhengende utbygginger – dette er noe som i stor grad også er politisk styrt – og en villet utvikling fra de overordnede bevilgende myndigheter. Opprettelsen av Nye Veier har i stor grad sin bakgrunn i nettopp denne måten å bygge på.

Denne utviklingen har i stor grad nå endret dynamikken i anleggsmarkedet. Flere påpeker at endringene har gått for raskt og at kontraktene er blitt for store. Med tanke på de store endringene vi har sett i både antall kontrakter og størrelsene – er det lett å ha forståelse for dette synspunktet. Samtidig har vi sett at flere av de store entreprenørene har slitt med inntjeningen på anleggsdriften – og da spesielt de som er tungt innrettet mot veibygging. Dette er noe som har forsterket seg de siste to årene – hvor vi kanskje har sett at sluttføringen av de første av de helt store anleggsprosjektene har materialisert seg. Flere har måttet ta store nedskrivninger på enkelte prosjekter – og nedskrivninger i denne størrelsesorden svir selvsagt kraftig. På en konfliktløsningskonferanse i fjor høst uttalte Veidekkes konsernsjef Arne Giske at de ikke har tjent en krone på veibygging de siste ti årene. Det setter selvsagt utviklingen litt i perspektiv.

ABG Sundal Collier har nå gjennomført en analyse som viser at det er en fallende kurve i antall tilbydere på veibyggingsjobbene. Her trekkes blant annet Veidekke frem – som i 2015 leverte nesten 100 tilbud til Statens vegvesen. Dette gjelder tilbud både til utbyggingsprosjekter – og drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det tilsvarende tallet for 2018 endte på rekordlave 21 tilbud på jobber for Statens vegvesen. Dette er selvsagt en sterk indikasjon på at de har tatt et valg om å justere satsingen inn mot veimarkedet – noe de også tidligere har signalisert. Vi ser også at flere av de andre store entreprenørene har justert kursen i forhold til Vegvesenets konkurranser. Hos Nye Veier har man også sett en utvikling det er blir noe færre anbydere per jobb – men her har man selvsagt ikke en så lang tidshorisont å basere bildet på.

Det er spesielt ett poeng som må dras frem når man skal se nærmere på utviklingen i anleggsmarkedet – og det er risiko. Gjennom utviklingen av stadig større og mer kompliserte oppgaver endres risikobildet seg i stor grad. Går man på kontrakter med flere milliarder i potten, er selvsagt muligheten til å tjene gode penger til stede - men erfaringene viser med all tydelighet at risikoen også er stor for å gå på noen reale smeller – noe også flere har fått erfare. Det å kalkulere inn et riktig risikobilde er ingen enkel øvelse. Om man velger å ta for godt betalt for risikoen, er selvsagt sjansen stor for at man mister mulighet til å vinne oppdraget.

Det gjelder derfor å finne det riktige nivået – og ser man at risikoen blir for stor vil mange velge å avstå fra å regne på jobbene. Konserndirektør anlegg i Veidekke Entreprenør, Øivind Larsen, peker på at kontraktene i fire-fem-milliardersklassen er blitt for mange, for store og for risikofylte – og at det har gått for fort og for langt.

Det er kun en av de store aktørene som har levert flere anbud inn mot Statens vegvesen det siste året – og det er AF Gruppen – en aktør som alltid har lagt store ressurser i nettopp å beregne risiko.

Utviklingen som enkelte av entreprenørene adresserer burde bekymre aktørene i markedet – på begge sider av bordet. Alle er tjent med en god og sunn konkurranse i markedet – og det er nå ikke så gode forhold for å sikre en bred og god deltakelse fra hele markedet som det nok burde være. Enkelte er gode på å beregne risiko – og jobber mer eller mindre som før. Andre er blitt langt mer selektive. Dette har selvsagt også sammenheng med antall jobber i markedet – ikke bare størrelsen. Man kan ikke regne på alt – og har man allerede en flere store jobber i gang – må man vurdere hvor mye man skal regne på. Man må ikke minst ha den menneskelige kapasiteten i hus for å ta på seg nye jobber – og ikke minst må man se til at man ikke tar for stor risiko i forhold til aktivitetsnivået man har satt opp i virksomheten.

Disse momentene vil nok også kunne åpne opp for at ytterlige nye aktører fra utlandet vil se mot det norske markedet.

Et annet moment er hvordan kontraktene og gjennomføringsmodellene er innrettet. Regner man på ferdig utformede og prosjektere oppgaver, der man kun konkurrerer på pris – er påvirkningskraften liten og risikobildet høyt. Får man være med tidig i prosessen og får mulighet til å påvirke hvordan jobben skal gjennomføres, dempes risikoen. Denne typen kontraktsmodeller blir det nå flere av, noe også entreprenørene har ønsket. Dette krever selvsagt stor innsats fra aktørene som regner på jobbene – og dette har selvsagt også en kostnad. Dette i seg selv vil også kunne være med på å minke konkurransen på enkelte oppdrag – ettersom det krever store ressurser og de beste folkene ute i virksomhetene. Nettopp dette vil også da kunne påvirke hvor mange som er involvert i å regne på de ulike jobbene. Hvor man da eventuelt veger å hoppe av i anbudskonkurranser, ikke minst der prekvalifisering er en del av prosessen, vil også kunne ha innvirkning på statistikker som ABG Sundal Collier nå presenterer.

Det er uansett liten tvil om at vi har sett store endringer i anleggsmarkedet – og det er nå viktig at de store byggherrene ser på situasjonen i markedet – hvem som er med på hvilke konkurranser – hvordan man skal utforme konkurransene og ikke minst når de store konkurransene skal ut i markedet. Kommer de store for tett – vil det kunne legge en solid demper på konkurransesituasjonen. Markedet har så langt være dyktige til å bygge opp kapasiteten for å ta unna jobbene - men med den utviklingen vi nå ser komme, hvor markedet skal opp enda noen hakk – vil det selvsagt være begrenset hvor mange jobber det er mulig å ta på seg – i hvert fall om man skal forvente å tjene noen penger på jobbene.